Kirkesplittelsene: én stamme, to brudd, mange grener

Hva viser visualet?

Kristenheten var én fram til Det store skismaet i 1054, som delte den i en vestlig, romersk-katolsk del og en østlig, gresk-ortodoks del. Bruddet var i støpeskjeen lenge: Karl den store ble kronet til keiser i 800, og det er markert på stammen som en av de politiske faktorene bak splittelsen.

Reformasjonen i 1517 greiner vestkirken videre. Lutherdom brer seg i Tyskland og Skandinavia, reformerte eller calvinistiske kirker i Sveits, Nederland, Skottland og deler av Frankrike, og anabaptistene utgjør den radikale reformasjonen med voksendåp og pasifisme. Anglikanismen greiner ut i 1534, etter Henrik VIIIs brudd med Roma. Den katolske kirken svarte med Tridentinerkonsilet 1545–1563.

Fordi grenene er plassert på en ekte skala, ser man at det gikk 463 år mellom de to bruddene, og at reformasjonens fire retninger oppstår nesten samtidig. Fra 1948 går bevegelsen motsatt vei: Kirkenes Verdensråd blir et globalt økumenisk forum, og Den katolske kirke deltar i omfattende dialog uten å være medlem.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. 1054 deler kristenheten i to. Pavens autoritet, filioque-tillegget, språk og liturgi og politiske forhold skiller vest fra øst, og bruddet blir varig.
2. 2. 1517 greiner vestkirken videre. Fire retninger vokser fram i løpet av få tiår, og Roma svarer med sitt eget konsil fra 1545.
3. 3. Fra 1948 går veien motsatt. Økumenikken arbeider for samarbeid og synlig enhet mellom kirkesamfunnene som splittelsene skapte.

Nøkkelbegreper

• Det store skismaet
• reformasjonen
• anabaptister
• Tridentinerkonsilet
• økumenikk
• Kirkenes Verdensråd

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for de to store kirkesplittelsene og vurder følgene fram til i dag. Svar: I 1054 delte Det store skismaet kristenheten i en romersk-katolsk vestkirke og en gresk-ortodoks østkirke. Årsakene var pavens autoritet, filioque-tillegget, språklige og liturgiske forskjeller og politiske forhold som keiserkroningen av Karl den store i 800. I 1517 startet reformasjonen med Luthers 95 teser, og vestkirken greinet videre i lutherdom, reformerte kirker, anglikanisme fra 1534 og anabaptister. Den katolske kirken svarte med Tridentinerkonsilet 1545–1563. Følgene er et varig indre mangfold, men også en motbevegelse: Kirkenes Verdensråd fra 1948 arbeider for synlig enhet, og Den katolske kirke deltar i dialogen uten medlemskap.

Kildegrunnlag

kilder/kristendommen.md — hovedsiden, avsnittet «Kirkesplittelser: 1054 og 1517»; cheat sheet, begrep 13 og 18 og perioden «1054–1700 Splittelse og reformasjon»