Diaspora og moderne tid: to spor på samme tidslinje

Hva viser visualet?

Det øvre sporet følger diasporaen. Zohar blir kjent rundt 1280, og kabbala – den mystiske tradisjonen – får stor betydning. I 1492 utvises jødene fra Spania, og den sefardiske gullalderen tar slutt. På 1700-tallet vokser hassidismen fram med Baal Shem Tov, og Haskalah, den jødiske opplysningen, med Moses Mendelssohn. Emansipasjonen gir borgerrettigheter i Frankrike i 1791, og reformjødedom oppstår i Tyskland fra 1810-tallet. Herzl skriver Der Judenstaat i 1896, den første sionistkongressen holdes i Basel i 1897, og staten Israel proklameres 14. mai 1948 etter FNs delingsplan i 1947.

Det nedre sporet er Norge. Jødeparagrafen i Grunnlovens § 2 forbød fra 1814 jøder adgang til riket. Forbudet ble opphevet i 1851 etter lang kamp, ledet blant andre av Henrik Wergeland. Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo ble stiftet i 1892 og Det Jødiske Samfunn i Trondheim i 1905 – Europas nordligste synagoge. 26. november 1942 ble 529 jøder deportert med DS Gotenland, og i 2012 ba Stortinget om unnskyldning for norske myndigheters medvirkning.

Amberfargen skiller bare det norske sporet fra det andre; den rangerer ikke de to. Legg merke til at aksen har et skalabrudd ved 1800, slik at de siste 220 årene er tegnet med større avstand. Sefardiske jøder kom fra Spania og Portugal, ashkenaziske fra Sentral- og Øst-Europa, med hvert sitt språk og egne liturgiske tradisjoner. Av Norges ca. 2 100 jøder i 1940 ble ca. 773 deportert; 38 overlevde. I dag teller samfunnet ca. 1 500–2 000 personer.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Spredt, men samlet. Tekst og praksis holdt fellesskapet sammen uten et felles land.
2. 2. 1800-tallet skifter alt. Borgerrettigheter, nye retninger og en politisk bevegelse på hundre år.
3. 3. Norge har sin egen linje. Fra forbud i Grunnloven til unnskyldning fra Stortinget.

Nøkkelbegreper

• Diaspora
• Galut
• Kabbala
• Zohar
• Hassidisme
• Haskalah
• Emansipasjon
• Sionisme
• Sefardim
• Ashkenazim
• Jødeparagrafen

På prøve og muntlig

Oppgave: Forklar sammenhengen mellom sionismens framvekst og europeisk antisemittisme. Svar: Sionismen oppsto som et politisk svar på vedvarende og eskalerende antisemittisme i Europa på slutten av 1800-tallet. Pogromer i Russland (1880–1920) og Dreyfus-saken i Frankrike (1894) overbeviste Theodor Herzl om at jødene ikke ville oppnå full aksept gjennom emansipasjon alene. Løsningen han foreslo i Der Judenstaat (1896) var en egen jødisk stat, og den første sionistkongressen i Basel i 1897 satte målet. Balfour-erklæringen i 1917 ga britisk støtte til et «nasjonalt hjem». Etter Shoah ble argumentet forsterket, og FNs delingsplan i 1947 kom delvis som internasjonal reaksjon. Samtidig er det faglig viktig å understreke at jøder har hatt og har svært ulike syn på sionisme og på staten Israels politikk.

Kildegrunnlag

kilder/jodedommen.md – seksjonen «Historie» og cheat sheet-begrepene 16, 18, 22–23; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap3.md – avsnitt 4.4, 9 og 10