Shoah: trinnene, omfanget og minnearbeidet

Hva viser visualet?

Bakgrunnen er europeisk antisemittisme med religiøse, kulturelle og rasistiske røtter, nazistisk raseideologi og Weimar-republikkens krise. Folkemordet kom i skritt som var vedtatt: Nürnberg-lovene i 1935 fratok jøder statsborgerskapet, Kristallnatten i 1938 var en organisert pogrom der synagoger brant og jøder ble arrestert, ghettoene samlet mennesker i isolerte byområder (Warszawa: 400 000), Einsatzgruppen var mobile drapsenheter (Babi Yar: 33 771 drept på to dager), Wannsee-konferansen i 1942 koordinerte «den endelige løsningen», og utryddelsesleirene Auschwitz-Birkenau, Treblinka, Sobibor, Belzec, Majdanek og Chelmno industrialiserte drapene.

Omfanget er tegnet i målestokk. Rundt seks millioner jøder ble drept – omtrent to tredjedeler av Europas jødiske befolkning. I Norge bodde det ca. 2 100 jøder i 1940. Ca. 773 ble deportert, og bare 38 av dem overlevde; rundt 900 flyktet til Sverige. 26. november 1942 ble 529 jøder deportert med DS Gotenland, og norsk politi og statlig byråkrati medvirket i arrestasjonene.

Etterspillet strakte seg over nesten sytti år: Nürnbergprosessene i 1945–46, FNs folkemordkonvensjon i 1948, Yad Vashem i Jerusalem, 27. januar som internasjonal minnedag, HL-senteret på Villa Grande i Oslo, og Stortingets formelle unnskyldning i 2012. Temaet må behandles historisk presist – og jødisk identitet kan ikke reduseres til offerhistorie.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. A. Lover kom før leirene. Utstøtingen var vedtatt og lovfestet lenge før drapene begynte.
2. B. To tredjedeler borte. Tapet rammet både verdensdelen og hvert enkelt lokalsamfunn.
3. C. Oppgjøret tok tid. Rettssaker, konvensjon og minnesteder kom over nesten sytti år.

Nøkkelbegreper

• Shoah
• Holocaust
• Antisemittisme
• Nürnberg-lovene
• Kristallnatten
• Einsatzgruppen
• Wannsee-konferansen
• Yad Vashem
• HL-senteret

På prøve og muntlig

Oppgave: Forklar hvorfor norske myndigheter ba om unnskyldning i 2012, og hva det forteller om norsk medvirkning. Svar: Stortinget vedtok i 2012 en formell unnskyldning til jødene for norske myndigheters medvirkning i deportasjonene under andre verdenskrig. Norsk politi og statlig byråkrati deltok aktivt i arrestasjonene, særlig under operasjonene i oktober og november 1942, og norsk maritimt politi spilte en sentral rolle da 529 jøder ble deportert med DS Gotenland 26. november 1942. Av Norges ca. 2 100 jøder ble ca. 773 deportert, og bare 38 overlevde. Unnskyldningen anerkjenner statens medansvar og bryter med forestillingen om at nordmenn bare var passive ofre for okkupasjonen. Mange overlevende og etterkommere mener erkjennelsen kom for sent, men hilste den som et viktig skritt.

Kildegrunnlag

kilder/jodedommen.md – cheat sheet-begrep 17; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap3.md – avsnitt 8 og 10 samt modellsvaret om Stortingets unnskyldning