Trosgrunnlaget slik sunni-islam selv stiller det opp, og hvordan sjia utvider det med én artikkel.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
De seks trosartiklene er tro på Allah, på englene, på de hellige skriftene, på profetene, på dommedagen og livet etter døden, og på Guds forutbestemmelse, qadar. Første artikkel er læren om at Gud er én, uten partnere, uten kropp og uten begrensninger – tawhid. Blant englene nevner kilden Jibril, som ifølge tradisjonen formidlet åpenbaringene, og Mikail. Skriftene som regnes som åpenbarte, er Tora, Salmenes bok, Evangeliet og Koranen.
Om profetene oppgir kilden 124 000 sendte, hvorav 25 er nevnt i Koranen, og Muhammad som den siste. Dommen er individuell, ikke kollektiv.
Sjia-islam legger til troen på imamatet: de tolv imamene som Allahs ledere etter Muhammad. Tillegget er ikke en avvisning av de seks, men en utvidelse som følger av et annet syn på religiøs autoritet. Figuren viser trosgrunnlaget slik tradisjonen selv formulerer det, ikke en religionsvitenskapelig beskrivelse utenfra, og den nummererer sine egne elementer – derfor bokstavankere.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Gjør rede for de seks trosartiklene i sunni-islam og forklar hvordan sjia-islam skiller seg. Svar: Artiklene er tro på Allah, på englene, på de hellige skriftene (Tora, Salmenes bok, Evangeliet og Koranen), på profetene, på dommedagen og livet etter døden, og på Guds forutbestemmelse, qadar. Kjernen er tawhid, læren om Guds absolutte enhet; det motsatte er shirk. Sjia-islam tilføyer troen på imamatet, læren om de tolv imamene som ledere etter Muhammad. Forskjellen er derfor ikke at de seks avvises, men at synet på religiøs autoritet gir en ekstra artikkel.
kilder/islam.md — hovedsiden, seksjonen «Tro og lære»