Guds enhet som teologisk sentrum, og profetrekken som plasserer Muhammad som den siste – ikke den eneste.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Tawhid er læren om Guds absolutte enhet: Gud er én, uten partnere, uten kropp og uten begrensninger. Motsetningen er shirk, å tillegge noe eller noen guddommelig status ved siden av Gud, som regnes som det alvorligste bruddet. Med utgangspunkt i tawhid avviser islam den kristne treenighetslæren, samtidig som islam står i slektskap med jødedom og kristendom.
Profetrekken slik kilden lister den, går fra Adam som den første, via Nuh (Noah), Ibrahim (Abraham), Musa (Moses), Dawud (David), Sulayman (Salomo) og Isa (Jesus), til Muhammad. Muhammad omtales som «profetenes segl», khatam an-nabiyyin. Kilden oppgir 124 000 sendte profeter, hvorav 25 er nevnt i Koranen.
Isa har høy status: anerkjent som stor profet, født av jomfru Maryam, som har sin egen sura i Koranen. Ifølge Koranen 4:157 ble han ikke korsfestet – «det så slik ut for dem» – og Allah løftet ham opp. Han skal komme tilbake før dommedag, men forstås ikke som Guds sønn eller del av en treenighet. Koranen omtaler Allah med 99 navn og egenskaper, blant annet al-Rahman, al-Rahim, al-Malik og al-Quddus.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Forklar hva tawhid innebærer, og hvordan Jesus forstås i islam. Svar: Tawhid er læren om Guds absolutte enhet: Gud er én, uten partnere, uten kropp og uten begrensninger, og er skaper, opprettholder og dommer. Motsetningen er shirk, å gi noe eller noen en status som tilkommer Gud. Av dette følger at islam avviser treenighetslæren. Jesus, Isa, regnes som en stor profet i en rekke som også omfatter Adam, Nuh, Ibrahim, Musa og andre. Han er født av jomfru Maryam og utførte mirakler, men ifølge Koranen 4:157 ble han ikke korsfestet; Allah løftet ham opp, og han skal komme tilbake før dommedag. Han forstås ikke som Guds sønn.
kilder/islam.md — hovedsiden, seksjonen «Tro og lære», og modellsvarets punkt 2