En hadith vurderes på to ting: hvem som har overlevert den, og hva den faktisk sier.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Sunna er Muhammads forbilledlige praksis – det han sa, gjorde eller stilltiende godkjente. Tilgangen til sunna går hovedsakelig gjennom hadith-litteraturen. Hver hadith består av isnad, kjeden av overleverere («A hørte fra B som hørte fra C som hørte Muhammad si …»), og matn, selve teksten. Hadithforskerne vurderte begge deler.
Overleveringene klassifiseres etter pålitelighet: sahih (autentisk), hasan (god), daif (svak) og mawdu (oppdiktet). Graden avgjør hvor mye vekt en overlevering kan få når en regel skal utledes.
Sunni-islam har seks kanoniske samlinger. Sahih al-Bukhari, der samleren døde i 870, regnes som mest autoritativ, fulgt av Sahih Muslim (samleren død 875), og dessuten Sunan Abu Dawud, al-Tirmidhi, al-Nasai og Ibn Maja. Sjia-islam har egne hovedsamlinger, særlig al-Kafi av al-Kulayni (død 941) og verkene til Ibn Babawayh, og legger større vekt på overleveringer gjennom profetens familie og imamene.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Forklar hva isnad og matn er, og hvorfor hadith-litteraturen er viktig for islamsk rettstenkning. Svar: Isnad er overleveringskjeden – rekken av personer som har fortalt en beretning videre tilbake til Muhammad – og matn er selve teksten i beretningen. Hadithforskerne vurderte begge, og klassifiserte overleveringene som sahih, hasan, daif eller mawdu. Litteraturen er viktig fordi sunna er nest viktigste kilde etter Koranen, og fordi tilgangen til sunna nesten utelukkende går gjennom hadith. Sunni-islam har seks særlig autoritative samlinger med ulik status, mens sjia-islam har egne hovedsamlinger med vekt på overleveringer gjennom profetens familie.
kilder/islam.md — hovedsiden, seksjonen «Koranen og sunna», cheat sheet-begrepene 03 og 04, og modellsvarets punkt 3