Koranen – 114 suraer, rekkefølge og tilblivelse

Hva viser visualet?

Koranen har 114 suraer med svært ulik lengde. Kilden oppgir to mål: sura 2 har 286 vers, sura 108 har 3 vers. Diagrammet plotter disse to på en ekte akse for antall vers, og den stiplede kurven mellom dem er markert som skjematisk – den viser bare prinsippet om at suraene i hovedsak er ordnet etter lengde, med de lengste først, og altså ikke kronologisk.

Suraene fra Mekka-perioden er kortere og mer poetiske og handler om Guds enhet, dommedag og monoteisme. Suraene fra Medina-perioden er lengre og handler om lover, samfunn og praktiske spørsmål. Sura 1, al-Fatiha, er kort og står likevel først, og alle suraer unntatt sura 9 åpner med Bismillah ar-Rahman ar-Rahim.

Kjeden nederst viser tilblivelsen: Muhammad memoriserte og dikterte, sekretærer skrev ned på ulike materialer, Abu Bakr beordret at teksten ble samlet etter Muhammads død i 632, og Uthman standardiserte teksten rundt år 650. Standardiseringen skjedde altså etter Muhammads død, ikke i hans levetid.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Lengden styrer plassen. Suraen med 286 vers står nesten først, mens den med tre vers står langt bak i boka.
2. 2. Hvor teksten ble til. Tekstene fra Mekka er korte og poetiske, mens tekstene fra Medina er lange og rettslige.
3. 3. Én tekstform rundt 650. Standardiseringen under den tredje kalifen kom etter profetens død, ikke mens han levde.

Nøkkelbegreper

• sura
• vers
• al-Fatiha
• Bismillah
• tajwid
• tilawah
• hafiz
• Uthman

På prøve og muntlig

Oppgave: Forklar hvordan Koranen er bygget opp, og hvorfor muslimer ofte kaller oversettelser for «tolkninger». Svar: Koranen består av 114 suraer som i hovedsak er ordnet etter lengde og ikke kronologisk; sura 2 har 286 vers, sura 108 har 3. Suraene fra Mekka-perioden er korte og poetiske og handler om Guds enhet og dommedag, mens Medina-suraene er lengre og handler om lov og samfunn. Fordi Koranen regnes som Guds ord på arabisk, og fordi språk, rytme og ordvalg har religiøs betydning, omtales oversettelser som tolkninger av meningen snarere enn som Koranen selv. Resitasjon følger egne regler, tajwid.

Kildegrunnlag

kilder/islam.md — hovedsiden, seksjonen «Koranen og sunna», og modellsvarets punkt 3