Tre skalaer viser dyden som midte mellom for lite og for mye – mot, gavmildhet og måtehold – med de to forbeholdene kilden legger inn.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
En moralsk dyd ligger ofte mellom to uheldige ytterpunkter: en mangel og et overskudd. Mot ligger mellom feighet og dumdristighet, gavmildhet mellom gjerrighet og sløseri. Kilden bruker måtehold på sosiale medier som eksempel: dyden ligger mellom å være helt frakoblet og å være avhengig.
Det første forbeholdet er avgjørende for et godt svar. Midten er ikke et matematisk gjennomsnitt. Den rette reaksjonen er relativ til personen, situasjonen, tidspunktet og formålet, og den treffes ved fronesis – praktisk klokskap – ikke ved å regne ut et snitt. En vanlig feil er å skrive at middelveien alltid er nøyaktig midt mellom to ytterpunkter.
Det andre forbeholdet er at ikke alt har en middelvei. Aristoteles mener at enkelte handlinger er gale i seg selv, og teorien kan derfor ikke reduseres til «alt med måte». Kilden navngir også sannferdighet som dyd, men oppgir ikke lastene på hver side av den, og den er derfor ikke tegnet som skala her.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Hva mente Aristoteles med den gylne middelvei? Svar: At dyden ofte ligger mellom to laster, en mangel og et overskudd: mot mellom feighet og dumdristighet, gavmildhet mellom gjerrighet og sløseri. Middelveien er ikke et matematisk gjennomsnitt; den rette reaksjonen er relativ til personen, situasjonen, tidspunktet og formålet, og finnes gjennom praktisk klokskap. Aristoteles mener dessuten at enkelte handlinger er gale i seg selv, slik at teorien ikke kan reduseres til «alt med måte».
kilder/etiske-teorier.md — støttesiden om dydsetikk («Den gylne middelvei») og hovedsidens avsnitt 3