Karma driver kretsløpet, samsara er kretsløpet, og nirvana er å komme ut av det. Figuren tegner samsara som en ring med de seks rikene kilden nevner, og nirvana som en utgang, ikke som en bedre plass inne i ringen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Karma betyr handling, men i buddhistisk sammenheng er intensjonen avgjørende. Handlinger preget av grådighet, hat og uvitenhet skaper ugunstige følger, mens gavmildhet, medfølelse og innsikt skaper gunstige. Kilden presiserer to ting: karma er ikke en guddommelig straff, og den bør ikke brukes til å skylde på mennesker som lider. Karma er heller ikke skjebne, men et dynamisk system der fri vilje spiller en rolle.
Samsara er kretsløpet av fødsel, død og gjenfødelse, drevet av karma og uvitenhet. Hovedsiden nevner seks riker: guder, halvguder, mennesker, dyr, hungerånder og helvetesvesener. Kilden legger samtidig til at forestillinger om riker og gjenfødelser varierer mellom tradisjonene. Målet er ikke en best mulig plass i samsara, men frigjøring fra selve kretsløpet.
Gjenfødelse uten evig sjel er et filosofisk problem som kilden svarer på: det finnes kontinuitet uten identitet. Én tilstand betinger den neste, omtrent som en flamme kan tenne en ny flamme uten at de er helt den samme. Dette henger sammen med avhengig oppståen – fenomener oppstår gjennom betingelser, og kjeden av uvitenhet, begjær og handling holder samsara i gang. Nirvana innebærer at disse drivkreftene opphører.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Forklar hvordan karma, samsara og nirvana henger sammen, og hvordan buddhismen kan lære gjenfødelse uten å tro på en sjel. Svar: Karma er viljestyrte handlinger og deres moralske følger; intensjonen bak handlingen avgjør. Karma driver samsara, kretsløpet av fødsel, død og gjenfødelse gjennom ulike eksistensformer, som kilden beskriver med seks riker. Nirvana er opphøret av begjær, hat og uvitenhet, og dermed frigjøring fra kretsløpet – ikke et sted og ikke en bedre posisjon i samsara. Gjenfødelse uten sjel løses med tanken om kontinuitet uten identitet: siden anatta avviser et fast selv, er det ikke en sjel som vandrer videre, men én betinget tilstand som betinger den neste, slik en flamme kan tenne en ny flamme uten å være den samme. Dette følger av læren om avhengig oppståen.
kilder/buddhismen.md — hovedsiden §4, cheat sheet-begrepene 4, 5, 3 og 19 og modellsvarets del 5; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap6.md — §6 «Karma og gjenfødsel» og oppgavesvarene om karma, samsara og pratītyasamutpāda