Fire måter å måle personlighet på

Hva viser visualet?

Selvrapportering (NEO-PI-R med 240 ledd som gullstandard for Big Five, BFI med 44 ledd, og MMPI som klinisk instrument) er rask og standardisert, men utsatt for sosial ønskverdighet, selvbedrag og manglende selvinnsikt. Vurdering fra andre kan fange atferd personen selv ikke er klar over, men preges av observatørens referanseramme. Projektive tester (Rorschach, TAT) har lav reliabilitet og validitet.

MBTI deler folk inn i 16 typer langs fire dikotomier. Kritikken er at omtrent 50 % får en annen type ved ny testing etter 5 uker, at kategoriene er kunstige og at prediktiv validitet er svak sammenlignet med Big Five. Reliabilitet er konsistens, validitet er at testen måler det den er ment å måle.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Fire metoder, ulike svakheter. Selvrapportering, vurdering fra andre, projektive tester og MBTI.
2. 2. MBTI: svak reliabilitet. Ca. 50 % får en annen type ved ny testing etter 5 uker.
3. 3. Reliabilitet og validitet. Konsistens og å måle det testen skal måle: begge er nødvendige.

Nøkkelbegreper

• selvrapportering
• NEO-PI-R
• MMPI
• projektive tester
• MBTI
• reliabilitet
• validitet

På prøve og muntlig

Sensor ser etter at du kan sammenligne metodene med styrker og svakheter og forklare reliabilitet og validitet.

Kildegrunnlag

Kap 2 linje 543–629 og kontrolloppgaver linje 1040–1108, 1186. Kilden skriver «Tematisk appersesjonstest» (linje 577); jeg tror det er en skrivefeil (trolig «apperspsjons-/apperseptionstest») men har ikke kontrollert det, og figuren bruker bare forkortelsen TAT. «50 % etter 5 uker» står uten studie eller årstall i kilden (linje 591, 1072); tallet er tatt med fordi kilden oppgir det, men studien er ikke kontrollert. Styrken «kan avdekke ubevisst materiale» er kildens «potensielt» (linje 1094).