Trekkteoriens utvikling er en komprimering: fra nær 18 000 personlighetsord til 16, 3 og 5 faktorer, og ikke fire konkurrerende lister. Antallet faktorer synker ikke jevnt.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Allport og Odbert (1936) gikk gjennom engelske ordbøker og fant nær 18 000 ord som beskriver personlighetsegenskaper. Den leksikalske hypotesen sier at de viktigste individuelle forskjellene er kodet i språket. Cattell brukte faktoranalyse til å redusere Allports leksikalske data til 16 faktorer (16PF), Eysenck beskrev tre brede dimensjoner (E, N, P), og Big Five ble utviklet med faktoranalyse på store datasett av blant andre Goldberg, Costa og McCrae.
Kilden sier at trekkteorien «Allport → Cattell → Eysenck leder til Big Five». Figuren viser derfor tallene 18 000, 16, 3 og 5 som ulike løsninger fra samme tradisjon. Merk at Eysenck har færre dimensjoner enn Big Five, så nedgangen er ikke jevn.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du kan beskrive rekkefølgen Allport, Cattell, Eysenck, Big Five, nevne faktoranalyse som metoden, og gi antallet faktorer hos hver.
Kap 2 linje 121 (Allport og Odbert 1936), 126 (Cattell, 16 faktorer), 137 (Eysenck, tre dimensjoner), 178–181 (Big Five, faktoranalyse), 742 (sammendrag), 954 (Cattell reduserte Allports leksikalske data). Retting: kilden sier «over 18 000 ord» (linje 121, 788, 946); Allport og Odbert fant 17 953 ord, så figuren sier «nær 18 000» (kontrollert på Wikipedia, «Lexical hypothesis»). Ingen årstall for Cattell, Eysenck eller Big Five står i kilden, så ingen er tegnet. Kilden sier ikke uttrykkelig at Eysencks tre dimensjoner kom fra samme datamateriale; figuren påstår det ikke. Stolpene er logaritmiske.