Kapittelkartet: fra spørsmål til konklusjon

Hva viser visualet?

Naturvitenskap er to ting samtidig: kunnskap om naturen, og en metode for å skaffe og etterprøve den kunnskapen. Det er metoden som skiller naturfag fra synsing, og kapittelet om naturvitenskapelige praksiser handler hele veien om den metoden.

Arbeidsgangen starter med at du legger merke til noe og undrer deg. Undringen gjøres om til en testbar hypotese, hypotesen testes i et forsøk du har planlagt slik at det blir rettferdig, målingene samles systematisk, og til slutt leser du hva dataene faktisk viser.

Konklusjonen skal alltid følge av dataene dine, ikke av hva du håpet å finne. Dukker det opp nye spørsmål, eller viser dataene at hypotesen ikke holdt, går du tilbake i løypa med en bedre hypotese. Det er slik vitenskapen korrigerer seg selv.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Hypotesen er en påstand. Testbar, og satt opp før forsøket — ikke etter at du har sett dataene.
2. Dataene styrer svaret. Konklusjonen skal følge målingene — også når hypotesen blir svekket.
3. Avkreftet er ikke ut. Et resultat som svekker hypotesen sender deg tilbake i løypa, ikke ut.

Nøkkelbegreper

• problemstilling
• hypotese
• forsøk
• data
• konklusjon
• selvkorrigerende
• ny runde

På prøve og muntlig-praktisk

«Hvordan ville du planlagt et forsøk for å teste …?» er et fast eksamensspørsmål. Svar med hele løypa: spørsmål, hypotese, variabler, gjennomføring og en konklusjon som følger dataene.

Kildegrunnlag

naturfag-naturvitenskapelig-metode.html