Dipol–dipol og hydrogenbinding
Permanente dipoler tiltrekker hverandre, og H bundet til N, O eller F gir den sterkeste varianten.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-14
Slik leser du modellen
- Se HCl-paret med δ+ mot δ−.
- Se H₂O-paret og hydrogenbindingen til det frie paret.
- Sammenlign styrken med den kovalente bindingen.
Forklaring
Polare molekyler som HCl retter seg inn slik at δ+ på det ene møter δ− på det andre: dipol–dipol-krefter. Hydrogenbinding er et spesialtilfelle som krever H bundet til N, O eller F og et fritt elektronpar på N, O eller F i nabomolekylet.
Hydrogenbindingen i vann går fra H i ett molekyl til et fritt par på O i et annet. Den er intermolekylær og mye svakere enn den kovalente O–H-bindingen inne i molekylet, men sterkere enn vanlige dipol–dipol-krefter.
Til eksamen
Oppgi hele betingelsen for hydrogenbinding: H på N, O eller F, og et fritt par på N, O eller F i nabomolekylet.
Nøkkelbegreper
- dipol–dipol-krefter
- hydrogenbinding
- permanent dipol
- fritt elektronpar