Areal som ressurs: å være en ressurs og å inneholde ressurser

Hva viser visualet?

I den første kategorien finner vi arealer som er ressursen: dyrkingsjord, skogarealer for planting og høsting, kysten med gode fiskeplasser og vindkraftarealer. Verdien ligger i selve overflaten og i det den kan produsere år etter år.

I den andre kategorien ligger verdien under overflaten: malm, mineraler og metaller som gull, sølv, jern og kobber. Andre ressursrike arealer er sandtak og grustak der man henter byggematerialer, og torvmyrer som kan brukes til brensel. Olje i havbunnen hører til samme kategori.

Dobbeltnaturen er ofte kjernen i arealkonflikter, fordi man ikke alltid kan bruke et areal til begge deler på én gang. Et stort vannkraftverk i et fjellområde skaper en kunstig innsjø og produserer strøm uten store CO₂-utslipp — men endrer fjellnaturen i stor grad.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Se på overflaten. Jord, skog, kyst og vind: her er selve arealet ressursen du høster av. Verdien kommer av det arealet produserer.
2. Se under overflaten. Malm, mineraler, grus, torv og olje: arealet er et lokk over ressursen, og uttaket endrer overflaten.
3. Sett dem mot hverandre. Uttak av ressursen under bakken ødelegger ofte bruken av overflaten. Det er derfor dobbeltnaturen skaper konflikt.

Nøkkelbegreper

• areal
• naturressurs
• dyrkingsjord
• malm
• torvmyr
• arealkonflikt

På prøve og muntlig-praktisk

Oppgaven «hva mener vi med at arealer både kan være en ressurs og inneholde ressurser» krever ett eksempel fra hver kategori. Kiruna (jernmalm) og norsk kyst (fisk) er de tryggeste.

Kildegrunnlag

geografi_kap7.html