Arbeid, spenning og elektronvolt
Et elektron over 1000 V får 1,60·10⁻¹⁶ J = 1000 eV, med en beregnet graf for hvordan energien vokser jevnt over veien og en tabell for tre spenninger.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Spenningen mellom to punkter forteller hvor mye arbeid feltet gjør per ladningsenhet: W = q·U. For et elektron som akselereres over 1000 V blir arbeidet 1,60·10⁻¹⁹ · 1000 = 1,60·10⁻¹⁶ J.
Fordi slike tall er upraktisk små, har fysikere laget en egen enhet: 1 eV er arbeidet på én elementærladning over 1 V, altså 1,60·10⁻¹⁹ J. Da blir regnestykket trivielt — tallet i eV er rett og slett spenningen i volt, så lenge ladningen er én elementærladning. 1000 V gir 1000 eV, 6000 V gir 6000 eV.
Grafen viser at energien vokser jevnt med veien i et homogent felt. Halvveis mellom platene har elektronet fått 500 eV, og ved den positive plata 1000 eV. Det er rett proporsjonalitet, fordi kraften er den samme hele veien.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Feltet gjør arbeid. Elektronet trekkes mot den positive plata, og feltet gir det energi.
- 2. Rett proporsjonalt. I et homogent felt vokser Eₖ jevnt: 500 eV halvveis, 1000 eV fram.
- 3. Volt blir elektronvolt. 1000 V gir 1000 eV = 1,60·10⁻¹⁶ J for én elementærladning.
Nøkkelbegreper
- W = qU
- elektronvolt
- elektrisk arbeid
- spenning
- energibevaring
- homogent felt
- elementærladning
På prøve og muntlig-praktisk
Å veksle mellom joule og elektronvolt kreves i både kapittel 6 og kvantefysikken. Trikset er å huske at faktoren er den samme som elementærladningen: 1 eV = 1,60·10⁻¹⁹ J.
Kildegrunnlag
https://www.ifingo.no/fysikk2/elektrisk-felt (avsnitt 6: Spenning, arbeid og elektrisk energi), https://www.ifingo.no/fysikk2/elektrisk-felt/eksamen (oppgave 2) og /mnt/user-data/uploads/ifingono/src/content/fysikk2/eksamen-host-2025.html (oppgave 4)