Ekvipotensiallinjer: der feltet ikke gjør arbeid
Fire beregnede ekvipotensialringer rundt en punktladning med 100 V mellom hver, og en platekondensator der 200 V deles i fem like trinn på 40 V.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
En ekvipotensiallinje er en linje du kan flytte en ladning langs uten at feltet gjør arbeid. Siden W = q·U og spenningen mellom to punkter på samme linje er null, blir også arbeidet null. Slike linjer står alltid vinkelrett på feltlinjene.
Ringene rundt punktladningen er ikke tegnet på frihånd. Radiene er funnet ved å integrere U = ∫E dr numerisk med E = k|Q|/r², slik at spenningen mellom to nabolinjer er nøyaktig 100 V. Resultatet er at ringene ligger tettest nærmest ladningen: fra 0,112 m til 0,150 m koster 100 V, mens du lenger ute må gå helt til 0,225 m for de neste 100 V. Tett felt, korte avstander.
Mellom to parallelle plater er bildet enklere. Feltet er homogent, så ekvipotensialplanene ligger like langt fra hverandre: 200 V fordelt på fem trinn gir 40 V og 1,0 mm per trinn. Å flytte en ladning sideveis langs et slikt plan koster ingenting; å krysse ett trinn koster W = q·40 V.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Alltid vinkelrett. Ringene krysser feltlinjene i rett vinkel — derfor er W = 0 langs dem.
- 2. Tett der feltet er sterkt. Fra 0,112 m til 0,150 m koster 100 V; ytterst trengs 0,225 m.
- 3. Homogent gir like trinn. Mellom platene er hvert trinn 40 V og like tykt hele veien.
Nøkkelbegreper
- ekvipotensiallinje
- spenning
- W = qU
- E = U/d
- arbeid
- vinkelrett
- homogent felt
På prøve og muntlig-praktisk
Oppgaver som spør «hvor mye arbeid kreves for å flytte ladningen fra A til B» handler bare om spenningsforskjellen mellom A og B. Veien du velger, spiller ingen rolle.
Kildegrunnlag
https://www.ifingo.no/fysikk2/elektrisk-felt (avsnitt 3, 5 og 6)