Kapittel 10 — Regulering og homeostase – reaksjon på stimuli

Stimulus, respons, feedback, nervesystem, hormoner og homeostase.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-09

Hva handler kapittelet om?

Stimulus, respons, feedback, nervesystem, hormoner og homeostase.

V01 — Homeostase: fra stimulus til feedback – visuelt forklart

Visual som forklarer Homeostase: fra stimulus til feedback – visuelt forklart
Homeostase er dynamisk stabilitet, ikke et fast tall. En regulert variabel kan endre seg, men en sløyfe registrerer avvik og utløser en korrigerende respons.

Homeostase er dynamisk stabilitet, ikke et fast tall. En regulert variabel kan endre seg, men en sløyfe registrerer avvik og utløser en korrigerende respons.

Utforsk visualet

V02 — Planter registrerer og svarer – visuelt forklart

Visual som forklarer Planter registrerer og svarer – visuelt forklart
Planter har ikke synlige sanseorganer, men registrerer lys, gravitasjon, mekanisk påvirkning og kjemiske signaler. Responsen kan være endret vekst, stilling eller forsvar.

Planter har ikke synlige sanseorganer, men registrerer lys, gravitasjon, mekanisk påvirkning og kjemiske signaler. Responsen kan være endret vekst, stilling eller forsvar.

Utforsk visualet

V03 — Fotoperiodisme: natten styrer blomstring – visuelt forklart

Visual som forklarer Fotoperiodisme: natten styrer blomstring – visuelt forklart
Hos mange arter er sammenhengende nattlengde et viktig signal for blomstring. Langdags- og kortdagsplanter får derfor ulik respons på samme sesong.

Hos mange arter er sammenhengende nattlengde et viktig signal for blomstring. Langdags- og kortdagsplanter får derfor ulik respons på samme sesong.

Utforsk visualet

V04 — Fem plantehormoner – visuelt forklart

Visual som forklarer Fem plantehormoner – visuelt forklart
Fem plantehormoner påvirker vekst, utvikling og stressrespons. Effekten avhenger også av vev, utviklingsstadium, konsentrasjon og andre hormoner.

Fem plantehormoner påvirker vekst, utvikling og stressrespons. Effekten avhenger også av vev, utviklingsstadium, konsentrasjon og andre hormoner.

Utforsk visualet

V05 — Planteforsvar og varsling – visuelt forklart

Visual som forklarer Planteforsvar og varsling – visuelt forklart
Et insektangrep kan utløse lokalt forsvar, tiltrekning av naturlige fiender og varsling til naboer. Plantens respons virker dermed på flere avstander.

Et insektangrep kan utløse lokalt forsvar, tiltrekning av naturlige fiender og varsling til naboer. Plantens respons virker dermed på flere avstander.

Utforsk visualet

V06 — Nervesystem, hormonsystem og samspill – visuelt forklart

Visual som forklarer Nervesystem, hormonsystem og samspill – visuelt forklart
Nervesystem og hormonsystem har forskjellige signalveier, men arbeider sammen. Hastighet og varighet bør omtales som typiske mønstre, ikke absolutte regler.

Nervesystem og hormonsystem har forskjellige signalveier, men arbeider sammen. Hastighet og varighet bør omtales som typiske mønstre, ikke absolutte regler.

Utforsk visualet

V07 — Fra endokrin kjertel til målcelle – visuelt forklart

Visual som forklarer Fra endokrin kjertel til målcelle – visuelt forklart
Hormonet fraktes med blodet, men bare celler med passende reseptor og signalapparat kan svare. Blodtransport og målretting er derfor to forskjellige ledd.

Hormonet fraktes med blodet, men bare celler med passende reseptor og signalapparat kan svare. Blodtransport og målretting er derfor to forskjellige ledd.

Utforsk visualet

V08 — Negativ og positiv feedback – visuelt forklart

Visual som forklarer Negativ og positiv feedback – visuelt forklart
Negativ feedback motvirker et avvik, mens positiv feedback forsterker en prosess fram mot et endepunkt. Ordene sier noe om retning, ikke om godt eller dårlig.

Negativ feedback motvirker et avvik, mens positiv feedback forsterker en prosess fram mot et endepunkt. Ordene sier noe om retning, ikke om godt eller dårlig.

Utforsk visualet

V09 — Lys, melatonin og døgnrytme – visuelt forklart

Visual som forklarer Lys, melatonin og døgnrytme – visuelt forklart
Lys og mørke synkroniserer døgnrytmen. Canonical framstiller lys som hemmende for melatoninresponsen og mørke som økende for responsen og søvnighet.

Lys og mørke synkroniserer døgnrytmen. Canonical framstiller lys som hemmende for melatoninresponsen og mørke som økende for responsen og søvnighet.

Utforsk visualet

V10 — Blodglukose: insulin og glukagon – visuelt forklart

Visual som forklarer Blodglukose: insulin og glukagon – visuelt forklart
Blodglukose reguleres med to motsatte hormonbaner. Pankreas' endokrine celler kobler glukosemiljøet direkte til insulin- eller glukagonrespons.

Blodglukose reguleres med to motsatte hormonbaner. Pankreas' endokrine celler kobler glukosemiljøet direkte til insulin- eller glukagonrespons.

Utforsk visualet

V11 — Diabetes type 1 og type 2 – visuelt forklart

Visual som forklarer Diabetes type 1 og type 2 – visuelt forklart
Type 1- og type 2-diabetes påvirker blodglukosereguleringen på ulike steder. Skill svikt i insulinproduksjon fra svakere målcellerespons.

Type 1- og type 2-diabetes påvirker blodglukosereguleringen på ulike steder. Skill svikt i insulinproduksjon fra svakere målcellerespons.

Utforsk visualet

V12 — Hormonhermere og reseptorer – visuelt forklart

Visual som forklarer Hormonhermere og reseptorer – visuelt forklart
Hormonhermere kan ligne naturlige hormoner og forstyrre reseptorbasert signalering. Stoffet blir ikke identisk med kroppens eget hormon.

Hormonhermere kan ligne naturlige hormoner og forstyrre reseptorbasert signalering. Stoffet blir ikke identisk med kroppens eget hormon.

Utforsk visualet

V13 — Nervecellens oppbygning og myelin – visuelt forklart

Visual som forklarer Nervecellens oppbygning og myelin – visuelt forklart
Nervecellens form støtter mottak, integrasjon, ledning og overføring. Signalretningen går fra dendritter og cellekropp langs aksonet til aksonendene.

Nervecellens form støtter mottak, integrasjon, ledning og overføring. Signalretningen går fra dendritter og cellekropp langs aksonet til aksonendene.

Utforsk visualet

V14 — Sensorisk nervecelle, internevron og motorisk nervecelle – visuelt forklart

Visual som forklarer Sensorisk nervecelle, internevron og motorisk nervecelle – visuelt forklart
Tre nevrontyper skilles best ved retning og funksjon: sensorisk inn, internevron i sentralnervesystemet og motorisk ut til effektor.

Tre nevrontyper skilles best ved retning og funksjon: sensorisk inn, internevron i sentralnervesystemet og motorisk ut til effektor.

Utforsk visualet

V15 — Hvilepotensial og natrium–kalium-pumpen – visuelt forklart

Visual som forklarer Hvilepotensial og natrium–kalium-pumpen – visuelt forklart
Hvilepotensialet er en ladningsforskjell over membranen og henger sammen med ulik ionefordeling, selektiv transport og en ATP-drevet pumpe.

Hvilepotensialet er en ladningsforskjell over membranen og henger sammen med ulik ionefordeling, selektiv transport og en ATP-drevet pumpe.

Utforsk visualet

V16 — Aksjonspotensial trinn for trinn – visuelt forklart

Visual som forklarer Aksjonspotensial trinn for trinn – visuelt forklart
Et aksjonspotensial utløses når terskelen nås. Deretter følger depolarisering, repolarisering og gjenoppretting av membrantilstanden.

Et aksjonspotensial utløses når terskelen nås. Deretter følger depolarisering, repolarisering og gjenoppretting av membrantilstanden.

Utforsk visualet

V17 — Kjemisk synapse – visuelt forklart

Visual som forklarer Kjemisk synapse – visuelt forklart
I en kjemisk synapse oversettes elektrisk signal i sendercellen til kjemisk signal i spalten og videre til et elektrisk eller cellulært svar.

I en kjemisk synapse oversettes elektrisk signal i sendercellen til kjemisk signal i spalten og videre til et elektrisk eller cellulært svar.

Utforsk visualet

V18 — Stimulusstyrke og sanseadaptasjon – visuelt forklart

Visual som forklarer Stimulusstyrke og sanseadaptasjon – visuelt forklart
Stimulusstyrke kan kodes med impulsfrekvens. Ved et vedvarende stimulus kan sanseresponsen samtidig avta gjennom adaptasjon.

Stimulusstyrke kan kodes med impulsfrekvens. Ved et vedvarende stimulus kan sanseresponsen samtidig avta gjennom adaptasjon.

Utforsk visualet

V19 — Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet – visuelt forklart

Visual som forklarer Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet – visuelt forklart
Nervesystemet deles anatomisk i sentralnervesystem og perifert nervesystem. Funksjonelle signalretninger går mellom disse delene.

Nervesystemet deles anatomisk i sentralnervesystem og perifert nervesystem. Funksjonelle signalretninger går mellom disse delene.

Utforsk visualet

V20 — Hjernens fem hoveddeler – visuelt forklart

Visual som forklarer Hjernens fem hoveddeler – visuelt forklart
Fem hoveddeler har ulike tyngdepunkt, men hjernen arbeider som et nettverk. Kartet kobler struktur til kildebasert hovedfunksjon.

Fem hoveddeler har ulike tyngdepunkt, men hjernen arbeider som et nettverk. Kartet kobler struktur til kildebasert hovedfunksjon.

Utforsk visualet

V21 — Refleksbuen før bevisst smerte – visuelt forklart

Visual som forklarer Refleksbuen før bevisst smerte – visuelt forklart
En refleksbue kan starte motorrespons via ryggmargen før hjernen tolker smerteopplevelsen bevisst.

En refleksbue kan starte motorrespons via ryggmargen før hjernen tolker smerteopplevelsen bevisst.

Utforsk visualet

V22 — Sympatisk og parasympatisk regulering – visuelt forklart

Visual som forklarer Sympatisk og parasympatisk regulering – visuelt forklart
Autonom regulering påvirker organfunksjoner uten viljestyring. Sympatisk og parasympatisk aktivitet kan ha typiske, motvirkende effekter.

Autonom regulering påvirker organfunksjoner uten viljestyring. Sympatisk og parasympatisk aktivitet kan ha typiske, motvirkende effekter.

Utforsk visualet

V23 — Fem reseptorfamilier – visuelt forklart

Visual som forklarer Fem reseptorfamilier – visuelt forklart
Fem reseptorfamilier kobles til hvilke stimuli de registrerer. Samme familie kan finnes i flere organer og bidra til flere sanseopplevelser.

Fem reseptorfamilier kobles til hvilke stimuli de registrerer. Samme familie kan finnes i flere organer og bidra til flere sanseopplevelser.

Utforsk visualet

V24 — Livsstil og homeostase som modell – visuelt forklart

Visual som forklarer Livsstil og homeostase som modell – visuelt forklart
Søvn, kosthold og aktivitet kan undersøkes som faktorer som påvirker regulering. Et godt svar skiller hypotese, variabler og biologisk mekanisme.

Søvn, kosthold og aktivitet kan undersøkes som faktorer som påvirker regulering. Et godt svar skiller hypotese, variabler og biologisk mekanisme.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo