Reaksjon på stimuli hos planter og dyr: fotoperiodisme, plantehormoner (auxin, cytokinin, gibberellin, etylen, abscisinsyre); hormonsystemet (endokrine kjertler, tilbakekopling, melatonin, insulin/glukagon); nervesystemet (nervecelle, aksjonspotensial, synapser, transmittere); sentralnervesystemet (hjerne, ryggmarg…
Alle organismer må kunne kjenne på omverdenen for å overleve. Sensoriske signaler — lys, varme, smerte, sult, blodsukker — fanger informasjon, og kroppen svarer med en passende respons. Hos plantene styres dette av plantehormoner og enkle stress-signaler. Hos dyr har evolusjonen bygget to samkjørte systemer: et raskt og elektrisk nervesystem, og et tregere men kraftfullt hormonsystem. Sammen holder de homeostasen i orden — den indre likevekten som lar oss tenke, bevege oss og leve.
10.1 Hva er reaksjon på stimuli?
Et stimulus er en påvirkning på en celle, et organ eller en organisme. Det kan komme utenfra (lys, varme, lukt, lyd, trykk) eller innenfra (lavt blodsukker, høy CO₂, fylt urinblære). En respons er reaksjonen organismen gir tilbake — alt fra at en spalteåpning lukkes, til at hjertet pumper hardere eller at vi trekker hånden vekk fra en flamme.
Felles for alle responser er at de hjelper organismen å holde fast på homeostasen — det vil si en relativt konstant indre tilstand til tross for at omverdenen endrer seg. Vanninnhold, blodsukker, blodtrykk, temperatur og pH må alle holdes innenfor svært snevre grenser. Dette krever at kroppen registrerer endringer i sanntid og justerer like raskt. Hos mennesker og dyr gjøres dette først og fremst av to systemer som samarbeider tett: nervesystemet og hormonsystemet.
Intuisjon: Homeostase som en termostat
Tenk på homeostase som termostaten i et hus. Du setter temperaturen til 21 °C. Dette er settpunktet. Hvis temperaturen synker til 20 °C (et stimulus), slår en sensor termostaten på, som skrur på varmen (en respons). Varmen fortsetter til rommet når 21 °C, og da skrur systemet seg av. Dette kalles en negativ tilbakekopling, fordi responsen motvirker det opprinnelige stimuluset. Kroppen din gjør det samme, men er uendelig mye mer avansert. Den har tusenvis av "termostater" som kontinuerlig justerer alt fra saltbalansen i blodet til oksygennivået i vevet, alt for å holde det indre miljøet stabilt nok til at livsprosessene kan fortsette uforstyrret.
LK20-kompetansemål
Dette kapittelet dekker to kompetansemål: «utforske sammenhenger mellom anatomi og fysiologi og gjøre greie for prinsippene for livsprosessene i organismer» og «gjøre greie for hvordan utvalgte reguleringsmekanismer styrer homeostase hos mennesket, og undersøke hvordan livsstil kan påvirke disse mekanismene».
10.2 Planter — sansing uten øyne og ører
Planter har ingen synlige sanseorganer, men reagerer likevel på lys, gravitasjon, mekanisk trykk, kjemiske signaler og angrep. De har heller ingen egne hormonkjertler — plantehormonene produseres i eller nær cellene der de skal virke.
Fotoperiodisme — å telle natt og dag
Fotoperiodisme er plantenes tilpasning til antall lyse og mørke timer i et døgn. Hos mange arter er det nattlengden som avgjør når de blomstrer. Langdagsplanter blomstrer når dagene blir lengre enn en grenseverdi (typisk om våren), mens kortdagsplanter venter til dagene blir kortere etter sommersolverv. Daglengden styrer også når flerårige planter danner knopper for neste år, når bladene faller, og når planten går i hvile. …