Reaksjon på stimuli hos planter og dyr: fotoperiodisme, plantehormoner (auxin, cytokinin, gibberellin, etylen, abscisinsyre); hormonsystemet (endokrine kjertler, tilbakekopling, melatonin, insulin/glukagon); nervesystemet (nervecelle, aksjonspotensial, synapser, transmittere); sentralnervesystemet (hjerne, ryggmarg…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-01
Alle organismer må kunne kjenne på omverdenen for å overleve. Sensoriske signaler — lys, varme, smerte, sult, blodsukker — fanger informasjon, og kroppen svarer med en passende respons. Hos plantene styres dette av plantehormoner og enkle stress-signaler. Hos dyr har evolusjonen bygget to samkjørte systemer: et raskt og elektrisk nervesystem, og et tregere men kraftfullt hormonsystem. Sammen holder de homeostasen i orden — den indre likevekten som lar oss tenke, bevege oss og leve.
10.1 Hva er reaksjon på stimuli?
Et stimulus er en påvirkning på en celle, et organ eller en organisme. Det kan komme utenfra (lys, varme, lukt, lyd, trykk) eller innenfra (lavt blodsukker, høy CO₂, fylt urinblære). En respons er reaksjonen organismen gir tilbake — alt fra at en spalteåpning lukkes, til at hjertet pumper hardere eller at vi trekker hånden vekk fra en flamme.
Felles for alle responser er at de hjelper organismen å holde fast på homeostasen — det vil si en relativt konstant indre tilstand til tross for at omverdenen endrer seg. Vanninnhold, blodsukker, blodtrykk, temperatur og pH må alle holdes innenfor svært snevre grenser. Dette krever at kroppen registrerer endringer i sanntid og justerer like raskt. Hos mennesker og dyr gjøres dette først og fremst av to systemer som samarbeider tett: nervesystemet og hormonsystemet. …