Kapittel 13 — Biologisk mangfold

Biologisk mangfold med tydelig avgrensning mot systematikken i Kapittel 2.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-09

Hva handler kapittelet om?

Biologisk mangfold med tydelig avgrensning mot systematikken i Kapittel 2.

V01 — Miljøfaktorer: fra påvirkning til mangfold

Visual som forklarer Miljøfaktorer: fra påvirkning til mangfold
Hvilke arter som kan leve i et område, avhenger ikke av én enkelt påvirkning. Organismer møter samtidig temperatur, lys, vann, pH, mat, konkurrenter, predatorer og mange andre miljøfaktorer. Visualet hjelper deg å sortere faktorene og bygge en biologisk forklaring fra påvirkning til respons, samspill og mulig endring i mangfold.

Hvilke arter som kan leve i et område, avhenger ikke av én enkelt påvirkning. Organismer møter samtidig temperatur, lys, vann, pH, mat, konkurrenter, predatorer og mange andre miljøfaktorer. Visualet hjelper deg å sortere faktorene og bygge en biologisk forklaring fra påvirkning til respons, samspill og mulig endring i mangfold.

Utforsk visualet

V02 — Minimumsfaktoren: det svakeste leddet setter grensen

Visual som forklarer Minimumsfaktoren: det svakeste leddet setter grensen
En organisme kan ha rikelig med mat og godt skjul, men likevel være sterkt begrenset av temperatur. Minimumsfaktoren er den faktoren som begrenser mest i den aktuelle situasjonen. Visualet viser hvorfor den laveste «ressursstolpen» kan sette grensen for helheten — og hvorfor minimumsfaktoren kan skifte når forholdene endres.

En organisme kan ha rikelig med mat og godt skjul, men likevel være sterkt begrenset av temperatur. Minimumsfaktoren er den faktoren som begrenser mest i den aktuelle situasjonen. Visualet viser hvorfor den laveste «ressursstolpen» kan sette grensen for helheten — og hvorfor minimumsfaktoren kan skifte når forholdene endres.

Utforsk visualet

V03 — Kulturlandskap: skjøtsel, seleksjon og artsmangfold

Visual som forklarer Kulturlandskap: skjøtsel, seleksjon og artsmangfold
Menneskelig påvirkning gir ikke alltid samme biologiske resultat. En klippet plen, en uklippet grøftekant og en tradisjonelt skjøttet eng utsetter organismene for ulike forhold. Visualet bruker løvetann og blomstereng til å vise hvordan klipping, slått, beiting, gjødsling og gjengroing kan endre seleksjon og leveområder.

Menneskelig påvirkning gir ikke alltid samme biologiske resultat. En klippet plen, en uklippet grøftekant og en tradisjonelt skjøttet eng utsetter organismene for ulike forhold. Visualet bruker løvetann og blomstereng til å vise hvordan klipping, slått, beiting, gjødsling og gjengroing kan endre seleksjon og leveområder.

Utforsk visualet

V04 — Fra individ til økosystem

Visual som forklarer Fra individ til økosystem
En biolog kan undersøke én organisme, alle individer av samme art, alle artene i et område eller hele samspillet med det fysiske miljøet. Visualet viser hvordan individ, populasjon, samfunn og økosystem er nestet i hverandre, og hvorfor det valgte nivået bestemmer hva slags spørsmål og data som er relevante.

En biolog kan undersøke én organisme, alle individer av samme art, alle artene i et område eller hele samspillet med det fysiske miljøet. Visualet viser hvordan individ, populasjon, samfunn og økosystem er nestet i hverandre, og hvorfor det valgte nivået bestemmer hva slags spørsmål og data som er relevante.

Utforsk visualet

V05 — Næringskjede, næringsnett og trofiske nivåer

Visual som forklarer Næringskjede, næringsnett og trofiske nivåer
En næringskjede viser én forenklet vei fra matkilde til konsument. Et næringsnett viser at organismer inngår i flere forbindelser samtidig. Visualet bruker et fjellmiljø til å vise produsenter, konsumenter, nedbrytere, trofiske nivåer og riktig pilretning.

En næringskjede viser én forenklet vei fra matkilde til konsument. Et næringsnett viser at organismer inngår i flere forbindelser samtidig. Visualet bruker et fjellmiljø til å vise produsenter, konsumenter, nedbrytere, trofiske nivåer og riktig pilretning.

Utforsk visualet

V06 — Autotrofe, heterotrofe og næringsmåter

Visual som forklarer Autotrofe, heterotrofe og næringsmåter
Noen organismer bygger organiske forbindelser fra uorganiske stoffer ved hjelp av en energikilde. Andre må få organiske forbindelser fra andre organismer. Visualet skiller autotrofe fra heterotrofe og viser fem måter heterotrofe kan inngå i næringsrelasjoner.

Noen organismer bygger organiske forbindelser fra uorganiske stoffer ved hjelp av en energikilde. Andre må få organiske forbindelser fra andre organismer. Visualet skiller autotrofe fra heterotrofe og viser fem måter heterotrofe kan inngå i næringsrelasjoner.

Utforsk visualet

V07 — Villreinens sesongøkologi

Visual som forklarer Villreinens sesongøkologi
Villreinen bruker ulike deler av fjellet gjennom året. Næring, snø, insekter og vandring henger sammen med sesongene. Derfor kan en vei eller et magasin påvirke mer enn akkurat arealet konstruksjonen opptar: den kan også påvirke tilgangen mellom viktige sesongområder.

Villreinen bruker ulike deler av fjellet gjennom året. Næring, snø, insekter og vandring henger sammen med sesongene. Derfor kan en vei eller et magasin påvirke mer enn akkurat arealet konstruksjonen opptar: den kan også påvirke tilgangen mellom viktige sesongområder.

Utforsk visualet

V08 — Tre nivåer av biologisk mangfold

Visual som forklarer Tre nivåer av biologisk mangfold
Biologisk mangfold betyr mer enn antall arter. Du må se variasjon i arvemateriale innen arter, variasjon av arter i samfunn og variasjon av økosystemer. Visualet samler de tre nivåene og viser hvorfor mye av mangfoldet fortsatt er lite synlig eller ikke fullt kartlagt.

Biologisk mangfold betyr mer enn antall arter. Du må se variasjon i arvemateriale innen arter, variasjon av arter i samfunn og variasjon av økosystemer. Visualet samler de tre nivåene og viser hvorfor mye av mangfoldet fortsatt er lite synlig eller ikke fullt kartlagt.

Utforsk visualet

V09 — En genetisk rød tråd og uopprettelig tap

Visual som forklarer En genetisk rød tråd og uopprettelig tap
Alt kjent liv bruker arvemateriale, og mange gener og grunnleggende funksjoner finnes på tvers av svært ulike organismegrupper. Samtidig har hver art en enestående kombinasjon av gener og en egen evolusjonshistorie. Når en art dør ut, forsvinner denne kombinasjonen permanent.

Alt kjent liv bruker arvemateriale, og mange gener og grunnleggende funksjoner finnes på tvers av svært ulike organismegrupper. Samtidig har hver art en enestående kombinasjon av gener og en egen evolusjonshistorie. Når en art dør ut, forsvinner denne kombinasjonen permanent.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo