Avvik er handlinger som bryter med normer, og er alltid relativt til tid, sted og kultur. Durkheim, Merton, Becker og Sutherland gir ulike forklaringer. Sosial kontroll kan være formell og uformell. Reaksjoner på avvik kan både forebygge og forsterke videre avvik gjennom stempling.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-29
Avvik og kriminalitet
Sosiologi – komplett og dyptgaaende laeremateriale | ifingo · 30 min lesing
📌 Kompetansemaal (LK20)Eleven skal kunne droefte aårsaker til sosiale avvik og reflektere over og vurdere individuelle og kollektive reaksjoner.
Aa gaa i pyjamas paa skolen, aa snike paa bussen, aa stjele. Alle tre er avvik – men de moter svaert ulike reaksjoner. Hva som regnes som avvik, og hvordan vi reagerer paa det, sier mye om verdiene i et samfunn.
Hva er avvik?
Et sosialt avvik er en handling som bryter med normene i en gruppe eller et samfunn. Avvik er relativt: hva som regnes som avvik varierer med tid, sted og kultur. Det som var avvik for femti aar siden, kan vaere normalt i dag. Kriminalitet er de avvikene som er forbudt ved lov.
Teorier om avvik
Emile Durkheim mente at avvik er normalt og har en funksjon: naar samfunnet reagerer paa normbrudd, tydeliggjores grensene for det akseptable. Han innforte begrepet anomi – en tilstand av normloeshet.
Robert Merton utviklet anomi-/strain-teorien: avvik oppstaar naar det er sprik mellom samfunnets maal (for eksempel suksess og velstand) og de legitime midlene folk har til aa naa dem. Noen tyr da til nyskaping, som kriminalitet.
Howard Becker sto bak stemplingsteorien: avvik blir til gjennom omgivelsenes reaksjon. Skillet mellom primaeravvik (selve normbruddet) og sekundaeravvik (avvik som følge av stemplingen) er sentralt.
Edwin Sutherland viste med differensiell laering at kriminell atferd laeres i naere grupper, paa samme maate som all annen atferd. …