Modellsvar: Avvik og kriminalitet

Modellbesvarelse · Sosiologi og sosialantropologi

Avvik og kriminalitet

En faglig sterk modellbesvarelse som forklarer sosialt avvik, kriminalitet, sosial kontroll og sentrale teorier om hvorfor mennesker bryter normer og regler.

Nivå: VGS Tema: Avvik og kriminalitet Fokus: Normer, kontroll og inkludering Mål: Karakter 5–6 Oppgave Gjør rede for hva sosialt avvik er, og forklar ulike teorier om avvik og kriminalitet. Drøft også hvordan samfunnets reaksjoner kan forebygge eller forsterke avvik.

Innledning

Et sosialt avvik er en handling, egenskap eller væremåte som bryter med normer i et samfunn eller en gruppe. Avvik er ikke alltid det samme som kriminalitet. Kriminalitet handler om brudd på formelle lover, mens avvik også kan handle om brudd på uformelle normer, for eksempel hvordan man kler seg, snakker eller oppfører seg i bestemte situasjoner.

Avvik er et relativt begrep. Det betyr at hva som regnes som avvikende, varierer mellom tid, sted, kultur og sosial gruppe. I denne besvarelsen skal jeg forklare hva avvik er, gjøre rede for teorier hos Durkheim, Merton, Becker og Sutherland, og drøfte hvordan samfunnets reaksjoner kan forebygge eller forsterke avvik.

Sensorblikk: Innledningen skiller tydelig mellom avvik og kriminalitet, og viser at avvik må forstås i sosial og kulturell sammenheng.

Hva er avvik?

Avvik handler om brudd på normer. Normer er forventninger til hvordan mennesker bør oppføre seg. Noen normer er formelle og skrevet ned i lover og regler. Andre er uformelle og handler om uskrevne forventninger i hverdagen. Å stjele er et lovbrudd, mens å snakke høyt i en stille lesesal først og fremst er et brudd på en uformell norm.

Fordi normer varierer, varierer også avvik. En handling kan være akseptert i én gruppe, men oppfattes som problematisk i en annen. Det som ble sett på som avvikende tidligere, kan bli normalt senere. På samme måte kan det som er normalt i én kultur, bli vurdert annerledes i en annen.

Sosialt avvik Handlinger, egenskaper eller væremåter som bryter med normer i et samfunn eller en gruppe. Kriminalitet Handlinger som bryter med formelle lover og kan føre til straff eller andre rettslige reaksjoner. Formelle normer Skriftlige regler og lover som håndheves av institusjoner som skole, politi, domstoler eller stat. Uformelle normer Uskrevne forventninger til oppførsel, for eksempel høflighet, klesstil, språk og sosial takt.

Avvik er relativt

At avvik er relativt, betyr at avvik ikke bare ligger i selve handlingen, men også i hvordan samfunnet tolker og reagerer på handlingen. For eksempel kan en klesstil, en livsstil eller en politisk mening bli sett på som provoserende i én historisk periode, men som vanlig i en annen. Dette viser at avvik må forstås i sammenheng med normer, makt og kultur.

Noen grupper har også mer makt til å definere hva som er normalt og avvikende. Skolen, staten, media, politi, rettssystem og majoritetskulturen kan påvirke hvilke handlinger som blir fordømt eller straffet. Derfor handler avvik også om makt: Hvem får bestemme hva som er normalt?

Skrivetips: En sterk besvarelse bør vise at avvik ikke bare handler om enkeltpersoner som gjør “feil”, men også om normer, definisjonsmakt og samfunnets reaksjoner.

Durkheim: Avvik som normalt og nødvendig

Émile Durkheim mente at avvik finnes i alle samfunn og derfor må forstås som et normalt sosialt fenomen. Dette kan virke overraskende, fordi avvik ofte oppfattes som noe negativt. Durkheim mente likevel at avvik kan ha funksjoner for samfunnet. Når mennesker reagerer på avvik, blir samfunnets normer tydeligere.

For eksempel kan en straffereaksjon vise fellesskapet hvilke handlinger som ikke aksepteres. På den måten kan avvik styrke samholdet blant dem som deler normene. Durkheim mente også at avvik kan bidra til samfunnsendring. Handlinger eller ideer som først blir sett på som avvikende, kan senere bli akseptert og føre til nye normer.

Eksempel: Avvik og samfunnsendring

Mange politiske og sosiale bevegelser har først blitt sett på som avvikende fordi de utfordret etablerte normer. Senere kan slike bevegelser bidra til endring i lover, rettigheter og holdninger.

Merton: Press, mål og muligheter

Robert K. Merton forklarte avvik gjennom forholdet mellom samfunnets mål og menneskers muligheter til å nå disse målene. I moderne samfunn blir mennesker ofte oppfordret til å lykkes økonomisk, få status og realisere seg selv. Problemet er at ikke alle har like muligheter til å nå disse målene på lovlige og aksepterte måter.

Når det oppstår et gap mellom kulturelle mål og legitime midler, kan noen velge avvikende handlinger. Dette kalles ofte strain, eller press/spenning. For eksempel kan personer som opplever utenforskap, fattigdom eller manglende muligheter, i noen tilfeller søke alternative veier til penger, status eller tilhørighet.

• Kulturelle mål: Det samfunnet lærer oss å strebe etter, for eksempel suksess, penger og status.
• Legitime midler: Aksepterte måter å nå målene på, for eksempel utdanning og arbeid.
• Strain: Presset som oppstår når mennesker forventes å lykkes, men mangler reelle muligheter.
• Innovasjon: Når noen aksepterer målet, men bruker ulovlige eller avvikende midler.

Becker: Stempling og avvikskarriere

Howard Becker er kjent for stemplingsteorien. Han mente at avvik ikke bare handler om selve handlingen, men om samfunnets reaksjon. En person blir avviker når andre definerer og behandler personen som avvikende. Becker uttrykte dette med tanken om at avvik skapes gjennom sosial definisjon.

Stempling kan få alvorlige konsekvenser. Hvis en ungdom stadig blir omtalt som “problembarn”, “kriminell” eller “mislykket”, kan dette påvirke selvbildet og hvordan andre møter personen. Etter hvert kan personen begynne å identifisere seg med rollen som avviker. Dette kan føre til en avvikskarriere, der avviket blir en mer stabil del av identiteten og livsløpet.

Eksempel: Stempling i skolen

En elev som ofte får høre at han er bråkete og vanskelig, kan etter hvert bli behandlet som en problemskaper uansett hva han gjør. Hvis eleven mister tillit til skolen, kan reaksjonene forsterke utenforskapet i stedet for å løse problemet.

Sutherland: Kriminalitet læres i samspill

Edwin Sutherland utviklet teorien om differensiell assosiasjon. Han mente at kriminell atferd læres gjennom samhandling med andre. Det betyr ikke at alle som har kriminelle venner blir kriminelle, men at holdninger, teknikker og begrunnelser for lovbrudd kan læres i sosiale miljøer.

Teorien er nyttig for å forstå hvordan kriminalitet kan bli normalisert i enkelte grupper. Hvis en person ofte er sammen med andre som forsvarer lovbrudd, gir status til kriminalitet eller viser hvordan lovbrudd utføres, kan terskelen for kriminalitet bli lavere. Sutherland viser dermed at kriminalitet ikke bare er et individuelt valg, men også kan være et resultat av læring og miljø.

Sensorblikk: Her får besvarelsen faglig tyngde fordi den bruker flere teorier som forklarer avvik fra ulike perspektiver: funksjon, struktur, stempling og sosial læring.

Sosial kontroll

Sosial kontroll er måter samfunnet forsøker å få mennesker til å følge normer og regler på. Sosial kontroll kan være formell eller uformell. Formell sosial kontroll utøves av institusjoner som politi, domstoler, barnevern, skole eller arbeidsplass. Dette kan være bøter, straff, advarsler eller andre formelle reaksjoner.

Uformell sosial kontroll skjer i hverdagslivet gjennom familie, venner, klassekamerater, naboer og sosiale medier. Det kan være blikk, kommentarer, ros, kritikk, latter, ekskludering eller sosial anerkjennelse. Uformell kontroll kan være svært effektiv fordi mennesker ofte ønsker å bli akseptert av gruppen.

Formell sosial kontroll Kontroll gjennom lover, regler og institusjoner, for eksempel politi, domstoler, skole og arbeidsliv. Uformell sosial kontroll Kontroll gjennom hverdagslige reaksjoner som ros, kritikk, blikk, kommentarer, skam eller anerkjennelse. Sanksjoner Positive eller negative reaksjoner på at noen følger eller bryter normer. Marginalisering Prosesser der mennesker skyves ut av fellesskap, arbeid, skole eller sosiale nettverk.

Forebygger eller forsterker reaksjoner avvik?

Samfunnets reaksjoner på avvik kan virke forebyggende. Lover, regler og straff kan gjøre normer tydelige og redusere skadelig atferd. Hvis alvorlige lovbrudd ikke får konsekvenser, kan det svekke tillit og trygghet. Formell sosial kontroll kan derfor være nødvendig for å beskytte enkeltpersoner og fellesskapet.

Samtidig kan reaksjoner også forsterke avvik dersom de fører til stempling, utenforskap og marginalisering. Hvis en person straffes eller ekskluderes uten å få hjelp til å komme tilbake i fellesskapet, kan veien videre bli vanskeligere. Dette er særlig relevant for ungdom. En reaksjon som bare fokuserer på straff, kan i noen tilfeller svekke tilknytningen til skole, arbeid og positive nettverk. …