IR-spektroskopi er ein metode i organisk analyse der ein undersøker korleis molekyl absorberer infraraud stråling. I Kjemi 2 bruker du metoden for å finne spor etter funksjonelle grupper, til dømes O-H, N-H, C=O, C-H og C=C. Poenget er ikkje å pugge alle tal i ei tabell, men å forstå kvifor bestemte bindingar gir bestemte utslag i eit spekter, og korleis du kan bruke informasjonen saman med strukturformlar, reaksjonar og andre analysemetodar.
For elevar på VG3 er IR ofte eit vendepunkt i organisk kjemi. Før dette har du gjerne lært om alkoholar, karboksylsyrer, estere, aminar, aldehyd, keton og andre stoffklasser. I IR må du bruke desse kunnskapane praktisk: Du får eit spekter, ser etter karakteristiske band og forklarer kva bandet seier om molekylet. Dermed handlar temaet både om kjemisk språk, kritisk tolking og presis argumentasjon. Dette passar godt med LK20, der du skal kunne utforske, tolke og bruke kjemiske modellar og data, ikkje berre gjengi definisjonar.
Hva betyr IR-spektroskopi?
IR står for infrarød spektroskopi. Infrarød stråling har lågare energi enn synleg lys, men nok energi til å påverke vibrasjonar i kjemiske bindingar. Når eit molekyl blir bestrålt med infraraud stråling, kan bindingar strekkje, bøye eller vibrere på bestemte måtar. Dersom energien i strålinga passar med ein mogleg vibrasjon i molekylet, absorberer molekylet noko av strålinga. Instrumentet registrerer kva område som blir absorberte, og resultatet blir vist som eit IR-spekter.