Isomeri er et av de viktigste begrepene i organisk kjemi, fordi det viser hvorfor én og samme molekylformel ikke alltid er nok til å beskrive et stoff. I Kjemi 1 lærer du at organiske molekyler kan bygges opp av karbonkjeder med ulike funksjonelle grupper. Men selv når antall karbonatomer, hydrogenatomer og eventuelle oksygenatomer er likt, kan stoffene være ulike. Det skjer når atomene er bundet sammen på forskjellige måter, eller når grupper er plassert ulikt i rommet. Slike stoffer kalles isomerer.
For mange elever blir isomeri først et tegnetema: «Hvor mange ulike strukturformler kan jeg lage?» Det er en god start, men temaet er større enn det. Isomeri handler om sammenhengen mellom molekylformel, strukturformel, navnsetting og egenskaper. Når du forstår isomeri, blir det lettere å skjønne hvorfor butan og 2-metylpropan ikke er samme stoff, hvorfor but-1-en og but-2-en ikke er samme alken, og hvorfor cis-trans-isomeri kan oppstå rundt en dobbeltbinding. Dette er typisk LK20-kjemi: du bruker modeller til å forklare observerbare forskjeller.
Du kan med fordel koble isomeri til tidligere ifingo-artikler om [alkaner](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkaner), [alkener](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkener), [alkoholer](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkoholer), [karboksylsyrer](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-karboksylsyrer) og [navnsetting](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-navnsetting). Isomeri er nemlig et tema som binder sammen formel, struktur, navn, egenskaper og reaksjoner.
Hva betyr isomeri?
Isomeri betyr at to eller flere forbindelser har samme molekylformel, men ulik struktur eller ulik romlig oppbygning. Stoffene kalles isomerer. De består altså av samme typer atomer i samme antall, men atomene er ikke organisert på samme måte. Derfor kan isomerene ha ulike navn, ulike strukturformler og ulike fysiske eller kjemiske egenskaper.
Et enkelt eksempel er C4H10. Denne molekylformelen kan beskrive butan, som har en rett karbonkjede, og 2-metylpropan, som har en forgrenet karbonkjede. Begge har fire karbonatomer og ti hydrogenatomer. Likevel er de ikke samme stoff, fordi karbonkjeden er koblet sammen på ulike måter. Dette kalles strukturisomeri.
Molekylformel
Molekylformelen viser hvilke atomer et molekyl inneholder, og hvor mange det er av hvert atomslag. For eksempel forteller C3H8 at molekylet har tre karbonatomer og åtte hydrogenatomer. Molekylformelen sier derimot ikke hvordan atomene er bundet sammen. Derfor kan molekylformelen alene være utilstrekkelig i organisk kjemi.