Hvorfor elever gjør feil om styringsformer
Styringsformer virker ofte enkle i starten. Mange tenker at demokrati betyr frie land, diktatur betyr ufrihet, monarki betyr konge, og republikk betyr president. Problemet er at slike forklaringer blir for grove på VG3. I Politikk og menneskerettigheter må du kunne skille mellom formelle institusjoner og reell makt. Du må også kunne forklare hvordan styringsformer påvirker rettigheter, deltakelse, maktfordeling og legitimitet.
Denne feilguiden viser de vanligste feilene elever gjør når de skriver om styringsformer. Målet er ikke bare å unngå feil, men å skrive mer presist, mer nyansert og mer eksamensnært.
Videre arbeid på ifingo
Når du har lest denne artikkelen, kan du arbeide videre med korte oppgaver, begrepsforklaringer og modelltekster i ifingo sin ressursbank. Se for eksempel /ressursbank/artikler/politikk-og-menneskerettigheter, /ressursbank/artikler/demokrati, /ressursbank/artikler/menneskerettigheter og /ressursbank/artikler/styringsformer. Bruk lenkene aktivt: les først fagstoffet, svar deretter på kontrollspørsmål, og skriv til slutt et kort avsnitt der du bruker fagbegrepene selv.
Feil 1: Å tro at alle valg er demokratiske
Den vanligste feilen er å skrive at et land er demokratisk fordi det holder valg. Valg er nødvendig i et demokrati, men ikke tilstrekkelig. Et valg må være fritt, rettferdig og reelt konkurransepreget. Opposisjonen må kunne stille, velgere må kunne stemme uten press, medier må kunne kritisere makten, og resultatet må respekteres.