Hvorfor gjør elever feil i stråling?
Stråling er et tema der mange elever kan ordene, men likevel blander betydningene. Det skyldes at ordet stråling brukes i mange sammenhenger i hverdagen. Noen forbinder stråling med mobiltelefoner, andre med kjernekraft, sollys, røntgenbilder eller radioaktivitet. I Fysikk 1 må du være mer presis. Stråling kan være elektromagnetiske bølger, fotoner eller partikler, og de ulike typene har ulike egenskaper.
Denne feilguiden viser de vanligste misforståelsene og hvordan du retter dem. Målet er at du skal skrive tydeligere svar, gjøre færre formelfeil og forklare stråling på en måte som passer med LK20: faglig, utforskende og knyttet til modeller, teknologi og samfunn.
Se også /ressursbank/artikler/fysikk-1-bolger, /ressursbank/artikler/fysikk-1-lys-og-optikk, /ressursbank/artikler/fysikk-1-elektromagnetisk-straling og /ressursbank/artikler/fysikk-1-eksamenstips.
Feil 1: Å tro at all stråling er radioaktiv
Den vanligste feilen er å bruke stråling som synonym for radioaktiv stråling. Det blir for snevert. Synlig lys, infrarød varmestråling, radiobølger og mikrobølger er også stråling. De er elektromagnetisk stråling, men ikke radioaktive i seg selv. Radioaktiv stråling kommer fra ustabile atomkjerner og omfatter blant annet alfa-, beta- og gammastråling.
Riktig måte å skrive på er for eksempel: “Elektromagnetisk stråling omfatter radiobølger, synlig lys og gammastråling. Radioaktiv stråling kommer fra atomkjerner som henfaller.” Da viser du at du ser forskjellen mellom overbegrep og spesialtilfelle.