Psykiske lidelser er et tema der elever ofte kan mye fra før, men likevel gjøre faglige feil på prøve. Grunnen er at hverdagskunnskap, sosiale medier og personlige erfaringer lett blandes med psykologifaglige forklaringer. I Psykologi 1 må du skrive presist, nyansert og respektfullt. Du skal ikke diagnostisere mennesker, overforenkle årsaker eller bruke begreper som merkelapper. Denne feilguiden viser hva du bør unngå, og hvordan du kan skrive bedre.
Du kan koble temaet til flere ifingo-ressurser, for eksempel /ressursbank/artikler/psykologi-1, /ressursbank/artikler/psykisk-helse og /ressursbank/artikler/hvordan-ove-til-prove.
Feil 1: Å bruke diagnoseord for løst
En vanlig feil er å bruke ord som depresjon, angst, OCD eller bipolar som hverdagsuttrykk uten faglig presisjon. Å være trist er ikke det samme som depresjon. Å være nervøs før en prøve er ikke det samme som en angstlidelse. Å like orden er ikke det samme som tvangslidelse. Når slike ord brukes for løst, blir teksten unøyaktig og kan også bidra til stigma.
Et bedre svar skiller mellom vanlige følelser, psykiske plager og psykiske lidelser. Du kan skrive at mange opplever uro, tristhet eller stress, men at en psykisk lidelse vanligvis innebærer symptomer som er mer varige, intense eller funksjonsnedsettende. Da viser du at du forstår forskjellen mellom hverdagsspråk og fagspråk.