Løselighetsprodukt er et tema der mange elever egentlig forstår ideen, men mister poeng på små detaljer. Det kan være feil i reaksjonslikningen, feil eksponent i Ksp-uttrykket, glemt fortynning, feil bruk av Qsp eller en uklar konklusjon om bunnfall. I Kjemi 2 er slike detaljer viktige fordi de viser om du kan koble kjemisk modell og beregning. For mer grunnlag kan du også lese /ressursbank/artikler/kjemisk-likevekt, /ressursbank/artikler/reaksjonskvotient, /ressursbank/artikler/le-chateliers-prinsipp og /ressursbank/artikler/fellingsreaksjoner.
Denne feilguiden viser de vanligste fellene og hvordan du kan unngå dem. Målet er ikke bare å pugge flere regler, men å få en kontrollrutine. Når du møter en oppgave om løselighetsprodukt, bør du alltid spørre: Hvilket salt er tungtløselig? Hvilke ioner dannes? Er løsningen mettet, umettet eller blandet fra to løsninger? Skal jeg bruke Ksp eller Qsp? Og må konsentrasjonene justeres for volumendring, fellesion eller pH?
Feil 1: Du skriver ikke oppløsningslikevekten først
Uten en balansert oppløsningslikevekt blir resten av oppgaven usikker. For CaF2 må du skrive CaF2(s) ⇌ Ca2+(aq) + 2F-(aq). Dette bestemmer både konsentrasjonsforholdet og eksponenten i uttrykket. Hvis du hopper rett til en formel, er det lett å skrive Ksp = [Ca2+][F-] i stedet for Ksp = [Ca2+][F-]^2.
Feil 2: Du tar med fast stoff i uttrykket
Fast stoff skal ikke stå i Ksp-uttrykket. For AgCl er uttrykket [Ag+][Cl-], ikke [Ag+][Cl-]/[AgCl]. Grunnen er at rent fast stoff har konstant aktivitet. Dette er samme prinsipp som for andre heterogene likevekter.