treningsplan: kort sammendrag for elever

Kort sammendrag om treningsplan i kroppsøving: mål, kartlegging, progresjon, intensitet, variasjon, restitusjon og refleksjon.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-04

En treningsplan er en gjennomtenkt plan for hvordan du skal trene over tid. I kroppsøving på videregående er poenget ikke bare å skrive en fin tabell med økter, men å vise at du forstår sammenhengen mellom mål, aktivitet, intensitet, progresjon, restitusjon og egen refleksjon. En god treningsplan forklarer hvorfor du velger bestemte økter, hvordan de passer til målet ditt, og hvordan du justerer planen når kroppen, hverdagen eller motivasjonen endrer seg.

I LK20 handler kroppsøving om kroppslig læring, deltakelse, øving, samarbeid, helse, livsstil og refleksjon. Derfor må en treningsplan vurderes som mer enn en idrettsplan for topprestasjon. Den skal også vise at du kan ta ansvar for egen utvikling, forstå belastning, velge aktiviteter som passer deg, og begrunne valg på en faglig måte. For en elev kan dette være forskjellen mellom å skrive «jeg skal jogge tre ganger i uka» og å forklare «jeg starter med rolig utholdenhet, legger inn én intervalløkt etter to uker, følger med på opplevd anstrengelse, og prioriterer søvn og restitusjon for å unngå skader».

En treningsplan i kroppsøving bør være realistisk, tydelig og målbar. Den må være konkret nok til at du kan gjennomføre den, men fleksibel nok til at du kan justere den. Hvis planen er for hard, mister du ofte kontinuitet. Hvis den er for vag, blir det vanskelig å vurdere utvikling. Det viktigste er ikke at planen ser avansert ut, men at den viser forståelse. Du skal kunne forklare hva du gjør, hvorfor du gjør det, hvordan det påvirker kroppen, og hva du lærer av prosessen.

Hva er en treningsplan?

Ofte stilte spørsmål

Hva må en treningsplan inneholde?

Den bør inneholde mål, varighet, aktivitet, intensitet, progresjon, restitusjon og refleksjon. Den bør også forklare hvorfor øktene passer til målet.

Hvor lang bør en treningsplan være i kroppsøving?

Det kommer an på oppgaven, men fire til seks uker er ofte nok til å vise planlegging, gjennomføring og justering. En kort plan kan være god hvis den er presis og faglig begrunnet.

Må jeg bruke pulsklokke eller tester?

Nei. Du kan bruke opplevd anstrengelse, tid, repetisjoner, egenvurdering og enkle observasjoner. Det viktigste er at du kan bruke informasjonen til å vurdere utvikling.

Hva er forskjellen på mål og aktivitet?

Målet sier hva du vil oppnå. Aktiviteten sier hva du gjør for å komme dit. «Bedre utholdenhet» er mål, mens «rolig løp, intervall og ballspill med høy puls» er aktiviteter.

Hvordan får jeg bedre refleksjon?

Knytt refleksjonen til konkrete erfaringer. Skriv hva som skjedde, hvorfor det skjedde, hvilket fagbegrep som forklarer det, og hva du vil gjøre annerledes neste gang.

Flere artikler i ressursbanken

← Transformator til eksamen: slik bør du øve  ·  Trigonometri forklart enkelt →

Se alle artiklene i ressursbanken

← Tilbake til ifingo