Kort oversikt over titrerkurve
En titrerkurve viser hvordan pH endrer seg når en løsning titreres med en syre eller base. I Kjemi 2 brukes titrerkurver til å forstå syre-base-reaksjoner, finne ekvivalenspunkt, vurdere indikatorvalg og tolke svake syrer og baser. Kurven samler flere temaer i ett bilde: pH, stoffmengde, likevekt, buffer og praktisk analyse.
Det viktigste punktet på kurven er ekvivalenspunktet. Det er punktet der tilsatt stoffmengde titrant er kjemisk ekvivalent med stoffmengden analytt. Det betyr ikke alltid at pH er 7. Ved sterk syre-sterk base er ekvivalenspunktet ofte nær pH 7. Ved svak syre-sterk base er det vanligvis basisk. Ved svak base-sterk syre er det vanligvis surt.
For svake syrer og baser er bufferområdet svært viktig. Når en svak syre titreres med sterk base, dannes den korresponderende basen etter hvert som syren nøytraliseres. Da finnes både svak syre og korresponderende base i løsningen, og pH endrer seg langsommere. Ved halvt ekvivalenspunkt er mengdene like, og pH = pKa. Dette er en av de viktigste sammenhengene du bør kunne.
Kurvens form: før, ved og etter ekvivalenspunktet
Start-pH forteller om løsningen du begynner med. En sterk syre har lav start-pH, mens en svak syre med samme konsentrasjon har høyere start-pH. En sterk base har høy start-pH, mens en svak base starter lavere. Formen på kurven avslører derfor om syren eller basen er sterk eller svak, og den kan gi informasjon om pKa eller pKb.