Styringsformer handler om hvordan politisk makt er organisert og brukt i et samfunn. For elever i Politikk og menneskerettigheter er dette et nøkkeltema fordi styringsformen påvirker demokrati, rettssikkerhet, menneskerettigheter, politisk deltakelse og muligheten til å kontrollere makthavere. Dette sammendraget gir en kort, men grundig oversikt over det du bør kunne. Bruk det som repetisjon før prøve, fagsamtale eller eksamen, og gå videre til /ressursbank/artikler/styringsformer dersom du vil lese mer detaljert.
Kort definisjon
En styringsform er måten en stat eller et politisk fellesskap organiserer makt på. Begrepet handler om hvem som bestemmer, hvordan beslutninger tas, hvordan ledere får makt, hvordan makt begrenses, og hvilke rettigheter innbyggerne har. Styringsformer kan beskrives på ulike nivåer. Demokrati og diktatur handler om deltakelse og politisk frihet. Parlamentarisme og presidentstyre handler om forholdet mellom utøvende og lovgivende makt. Monarki og republikk handler om statsoverhodet.
Når du skriver om styringsformer, bør du derfor ikke bruke ett ord som forklarer alt. Du må spørre hva du undersøker: Er det valg? Er det rettigheter? Er det maktfordeling? Er det rollen til regjeringen? Er det statsoverhodet? Dette gjør svaret ditt mer presist.
Demokrati
Demokrati betyr folkestyre. I moderne samfunn er demokrati som regel representativt: Innbyggerne velger representanter som tar politiske beslutninger. Viktige kjennetegn er frie og rettferdige valg, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, uavhengige domstoler, politisk opposisjon, frie medier, rettssikkerhet og beskyttelse av minoriteter.