Retorisk situasjon handler om rammen rundt en tekst. Hvem er avsender? Hvem er mottaker? Hva er formålet? Hvor og når blir teksten publisert eller framført? Hvilken sak eller anledning gjør teksten relevant?

I retorisk analyse er dette helt grunnleggende. Du kan ikke forstå en tale, reklame eller debattartikkel fullt ut uten å se på situasjonen teksten er en del av. De samme ordene kan virke forskjellig avhengig av hvem som sier dem, til hvem, og når.

Denne artikkelen viser hvordan du analyserer retorisk situasjon, og hvordan situasjonen henger sammen med etos, patos, logos og kairos.

Retorisk situasjon er sammenhengen en tekst oppstår i. Den består ofte av avsender, mottaker, formål, kontekst, medium og anledning. Når du analyserer retorisk situasjon, spør du hvorfor teksten finnes, hvem den prøver å påvirke, og hvilke vilkår som former budskapet.

En politisk tale på valgnatten har en annen retorisk situasjon enn en reklame på Instagram. En kronikk skrevet av en forsker har en annen ramme enn et leserinnlegg skrevet av en elev. Situasjonen påvirker både språk, argumentasjon og virkemidler.

Avsenderen er den som står bak teksten. Det kan være en person, en organisasjon, en politiker, en bedrift eller en kampanje. Avsenderen påvirker etos, fordi mottakeren vurderer hvem som snakker.

Når du analyserer avsender, bør du spørre hvilken rolle avsenderen har. Er avsenderen ekspert, politiker, privatperson, elev, aktivist eller representant for en organisasjon? Hva kan dette gjøre med troverdigheten?

Fordi avsenderen er lege, får teksten sterk faglig etos i en sak om helse. Rollen gjør at mottakeren lettere kan oppfatte argumentene som kunnskapsbaserte.

Mottakeren er den teksten retter seg mot. Mottakeren kan være tydelig, som elever, foreldre eller velgere, men noen ganger er mottakeren bredere. En tekst kan også ha flere mottakere samtidig.

Språk og virkemidler tilpasses mottakeren. En tale til ungdom bruker ofte andre eksempler enn en rapport til politikere. En reklame til foreldre spiller kanskje på trygghet, mens en reklame til ungdom spiller på identitet og fellesskap.

Spør hva avsenderen antar at mottakeren bryr seg om. Det hjelper deg å forstå valg av patos, logos og eksempler.

Formålet er hva avsenderen vil oppnå. Vil teksten informere, overbevise, selge, advare, trøste, mobilisere eller skape debatt? Formålet styrer ofte hvilke virkemidler som brukes.

Hvis formålet er å overbevise, vil teksten ofte bruke tydelige argumenter. Hvis formålet er å trøste, kan teksten bruke fellesskap, ro og verdiladede ord. Hvis formålet er å selge, kan teksten skape behov eller ønske.