Kort sammendrag
Psykiske lidelser er tilstander der tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd danner et mønster som skaper betydelig ubehag og ofte påvirker funksjon i hverdagen. I Psykologi 1 er målet ikke at du skal bli behandler, men at du skal forstå begreper, forklaringsmodeller, risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer og konsekvenser. Du skal kunne skille mellom vanlige reaksjoner, psykiske plager og psykiske lidelser, og du skal kunne drøfte hvorfor psykiske vansker oppstår og hvordan de kan forebygges eller håndteres.
Et kort sammendrag må likevel være presist. Psykiske lidelser handler ikke om svakhet, dårlig moral eller mangel på vilje. De kan forstås gjennom samspill mellom biologi, psykologi og sosiale forhold. Arv, nervesystem, stress, læring, tankemønstre, traumer, relasjoner, kultur og samfunn kan alle være relevante. Denne artikkelen er skrevet for skolefaget psykologi, ikke som diagnostisk veiledning. Dersom du eller noen du kjenner har sterke plager, funksjonsfall, selvmordstanker eller behov for hjelp, bør dere kontakte helsetjenesten, fastlege, helsesykepleier, legevakt eller en trygg voksen. I fagtekster skal du derfor være presis: Du kan forklare begreper, årsaker og konsekvenser, men du skal ikke sette diagnoser på personer eller gjøre en enkel observasjon om til en medisinsk konklusjon.
For mer eksamenstrening kan du bruke ifingo-ressurser som /ressursbank/artikler/hva-er-psykologi, /ressursbank/artikler/forskningsmetoder-i-psykologi, /ressursbank/artikler/biologisk-psykologi og /ressursbank/artikler/kognitiv-psykologi. Disse lenkene gjør det lettere å se sammenhengen mellom psykisk helse, metode, utvikling og læring.