Menneskerettigheter er et av de viktigste temaene i samfunnskunnskap fordi det binder sammen demokrati, rettsstat, internasjonal politikk, likestilling, ytringsfrihet og hverdagsliv. I denne artikkelen får du oppgaver med løsningsforslag som passer for VG1/VG2 og LK20. Bruk oppgavene til å øve på definisjoner, eksempler, drøfting og eksamensspråk. Målet er at du ikke bare skal vite hva menneskerettigheter er, men kunne bruke begrepet presist i analyser.
LK20: hva forventer faget av deg?
I samfunnskunnskap VG1/VG2 skal du ikke bare gjengi definisjoner. Du skal undersøke samfunnsforhold, bruke begreper presist, drøfte ulike perspektiver og vise hvordan politikk, økonomi, normer, medier og hverdagsliv henger sammen. Et godt svar viser derfor både kunnskap og samfunnsfaglig metode: Du forklarer hva et begrep betyr, setter det inn i en sammenheng, bruker et konkret eksempel, vurderer årsaker og konsekvenser, og avslutter med en nyansert vurdering.
Dette er også grunnen til at ifingo-artikler ofte bør brukes sammen. Les gjerne denne artikkelen sammen med /ressursbank/artikler/hva-er-demokrati, /ressursbank/artikler/rettsstaten-forklart-enkelt og /ressursbank/artikler-kritisk-tenkning-i-samfunnskunnskap. Da får du både begreper, eksempler og drøftingsspråk som passer til LK20. Når du øver, bør du stille deg tre spørsmål: Hva betyr begrepet? Hvor ser vi dette i samfunnet? Hvilke ulike syn kan finnes på saken?
Hva er menneskerettigheter?
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter og friheter som alle mennesker har fordi de er mennesker. De er ikke noe staten «gir» deg som en gave; de er normer og krav som setter grenser for hva staten, myndigheter og andre maktaktører kan gjøre mot mennesker. Menneskerettigheter handler derfor både om beskyttelse og deltakelse: retten til liv, frihet, rettssikkerhet, privatliv, ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, skolegang, arbeid, helse og beskyttelse mot diskriminering.
I samfunnskunnskap er det viktig å forstå at menneskerettigheter er både universelle og politiske. De er universelle fordi de gjelder alle, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne, religion, språk, etnisitet, nasjonalitet, seksuell orientering eller sosial bakgrunn. Samtidig er de politiske fordi de må tolkes, prioriteres og beskyttes gjennom lover, domstoler, institusjoner og offentlig debatt. Et land kan ha fine formuleringer i lovverket, men likevel bryte menneskerettighetene i praksis dersom minoriteter, opposisjonelle, barn eller sårbare grupper ikke får reell beskyttelse.