Menneskerettigheter kommer ofte inn i samfunnskunnskap på eksamen fordi temaet kan kobles til demokrati, rettsstat, maktfordeling, internasjonale konflikter, minoriteter, sosiale medier, likestilling og personlig frihet. Denne artikkelen viser hvordan du bør øve for å kunne skrive presist, drøftende og LK20-relevant. Målet er ikke å pugge én fasit, men å bygge et fleksibelt faglig språk du kan bruke på mange typer oppgaver.
LK20: hva forventer faget av deg?
I samfunnskunnskap VG1/VG2 skal du ikke bare gjengi definisjoner. Du skal undersøke samfunnsforhold, bruke begreper presist, drøfte ulike perspektiver og vise hvordan politikk, økonomi, normer, medier og hverdagsliv henger sammen. Et godt svar viser derfor både kunnskap og samfunnsfaglig metode: Du forklarer hva et begrep betyr, setter det inn i en sammenheng, bruker et konkret eksempel, vurderer årsaker og konsekvenser, og avslutter med en nyansert vurdering.
Dette er også grunnen til at ifingo-artikler ofte bør brukes sammen. Les gjerne denne artikkelen sammen med /ressursbank/artikler/hva-er-demokrati, /ressursbank/artikler/rettsstaten-forklart-enkelt og /ressursbank/artikler-kritisk-tenkning-i-samfunnskunnskap. Da får du både begreper, eksempler og drøftingsspråk som passer til LK20. Når du øver, bør du stille deg tre spørsmål: Hva betyr begrepet? Hvor ser vi dette i samfunnet? Hvilke ulike syn kan finnes på saken?
Hva er menneskerettigheter?
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter og friheter som alle mennesker har fordi de er mennesker. De er ikke noe staten «gir» deg som en gave; de er normer og krav som setter grenser for hva staten, myndigheter og andre maktaktører kan gjøre mot mennesker. Menneskerettigheter handler derfor både om beskyttelse og deltakelse: retten til liv, frihet, rettssikkerhet, privatliv, ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, skolegang, arbeid, helse og beskyttelse mot diskriminering.
I samfunnskunnskap er det viktig å forstå at menneskerettigheter er både universelle og politiske. De er universelle fordi de gjelder alle, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne, religion, språk, etnisitet, nasjonalitet, seksuell orientering eller sosial bakgrunn. Samtidig er de politiske fordi de må tolkes, prioriteres og beskyttes gjennom lover, domstoler, institusjoner og offentlig debatt. Et land kan ha fine formuleringer i lovverket, men likevel bryte menneskerettighetene i praksis dersom minoriteter, opposisjonelle, barn eller sårbare grupper ikke får reell beskyttelse.