Kulturrelativisme kan forklares enkelt slik: Når du møter en praksis, en norm eller en verdi som virker uvant, bør du først spørre hva den betyr i den sammenhengen den hører hjemme i. Du skal altså ikke starte med å si «dette er rart» eller «dette er feil» bare fordi det ikke ligner det du selv er vant til. Du prøver først å forstå. Etterpå kan du vurdere.
Dette gjør kulturrelativisme til et nyttig begrep i sosiologi og sosialantropologi. Faget handler om hvordan mennesker lærer normer, verdier og identitet gjennom samfunn og kultur. Hvis vi bare bruker vår egen bakgrunn som fasit, blir analysen ofte etnosentrisk. Derfor bør du kunne bruke både kulturrelativisme og etnosentrisme når du skriver om kulturforståelse. Les gjerne videre på /ressursbank/artikler/etnosentrisme-til-eksamen-slik-bor-du-ove og /ressursbank/artikler/kultur-og-kulturforstaelse.
En enkel huskeregel
Huskeregelen er: forstå først, vurder etterpå. Kulturrelativisme handler ikke om å slutte å mene noe. Det handler om å ikke dømme for raskt. Før du konkluderer, spør du: Hvilke normer ligger bak? Hvilke verdier er viktige? Hvem deltar? Hva betyr handlingen for dem som gjør den? Finnes det ulike syn innad i gruppen?
Denne huskeregelen er spesielt nyttig på prøve og eksamen. Hvis du får en tekst om en kulturpraksis, bør du ikke bare skrive din egen reaksjon. Du bør forklare praksisen med fagbegreper og vise at du kan se den fra flere perspektiver.
Kulturrelativisme i tre trinn
Trinn 1: Beskriv situasjonen. Hva skjer? Hvem er involvert? Hvilke handlinger, symboler eller normer ser du?