Intervju er en av de viktigste metodene i sosiologi og sosialantropologi fordi metoden gir tilgang til menneskers egne erfaringer, vurderinger og fortolkninger. Når en forsker eller elev intervjuer noen, samler han eller hun ikke bare inn faktaopplysninger. Intervjuet kan også vise hvordan mennesker forstår normer, roller, identitet, tilhørighet, utenforskap, makt og sosial kontroll. Det gjør metoden særlig nyttig i VGS når du skal undersøke hvordan mennesker opplever samfunnet rundt seg.
Et intervju er likevel ikke det samme som en uformell prat. I faglig metodearbeid må intervjuet planlegges. Du må ha en problemstilling, velge informanter, lage spørsmål, tenke på etikk, gjennomføre samtalen på en ryddig måte og analysere svarene systematisk. Det holder ikke å skrive at du «spurte noen». Du må forklare hvorfor du spurte akkurat disse personene, hvordan spørsmålene dine henger sammen med problemstillingen, og hvilke begrensninger metoden har. I LK20/VGS er dette viktig fordi metodekompetanse handler om å undersøke, vurdere og reflektere, ikke bare gjengi begreper.
Intervju og LK20/VGS
I VGS skal metode forstås som en praktisk del av samfunnsfaglig tenkning. Du skal ikke bare vite hva intervju betyr, men kunne bruke begrepet i arbeid med konkrete samfunnsfaglige spørsmål. Det innebærer å forklare hvordan data samles inn, hvorfor metoden passer, hvilke styrker og svakheter den har, og hvordan etiske valg påvirker undersøkelsen. Når du skriver om metode, bør du alltid koble begrepet til et tema: sosialisering, kultur, identitet, integrering, ungdomsmiljø, familie, medier eller ulikhet.