Slik bør du tenke når du øver
Når du skal øve til prøve i psykiske lidelser, holder det ikke å pugge en liste over diagnoser. Psykologi 1 vurderer om du forstår begreper, kan bruke teori på eksempler og kan drøfte årsaker, konsekvenser og tiltak på en nyansert måte. Prøven kan ha definisjonsspørsmål, sammenligningsoppgaver, caseoppgaver, drøftingsoppgaver og korte begrepsforklaringer. Derfor bør øvingen ligne på vurderingen du faktisk skal møte.
Start med å lage en oversikt over hovedbegrepene: psykisk helse, psykiske plager, psykiske lidelser, symptomer, diagnose, funksjonstap, risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer, stigma, behandling, mestring og forebygging. Deretter øver du på å forklare dem med egne ord. Dersom du bare kan definisjoner uten å bruke dem i eksempler, blir svaret lett for overfladisk. Denne artikkelen er skrevet for skolefaget psykologi, ikke som diagnostisk veiledning. Dersom du eller noen du kjenner har sterke plager, funksjonsfall, selvmordstanker eller behov for hjelp, bør dere kontakte helsetjenesten, fastlege, helsesykepleier, legevakt eller en trygg voksen. I fagtekster skal du derfor være presis: Du kan forklare begreper, årsaker og konsekvenser, men du skal ikke sette diagnoser på personer eller gjøre en enkel observasjon om til en medisinsk konklusjon.
For mer eksamenstrening kan du bruke ifingo-ressurser som /ressursbank/artikler/hva-er-psykologi, /ressursbank/artikler/forskningsmetoder-i-psykologi, /ressursbank/artikler/biologisk-psykologi og /ressursbank/artikler/kognitiv-psykologi. Disse lenkene gjør det lettere å se sammenhengen mellom psykisk helse, metode, utvikling og læring.