Start med hva prøven faktisk tester
Når du øver til prøve i makt, må du øve på mer enn å huske definisjonen. Du må kunne bruke maktbegrepet til å analysere politiske systemer, demokrati, rettsstat, medier, organisasjoner og menneskerettigheter. På VG3 blir du ofte vurdert på om du kan forklare maktformer, bruke konkrete eksempler og drøfte hvordan makt kan kontrolleres. Derfor bør øvingen din ha tre deler: begreper, eksempler og drøfting.
Hva betyr makt i Politikk og menneskerettigheter?
Makt betyr evnen til å påvirke hva som skjer, hvem som får gjennomslag, og hvilke beslutninger som blir tatt. I Politikk og menneskerettigheter er makt et kjernebegrep fordi politikk handler om fordeling, kontroll og begrunnelse av makt. Makt kan være synlig, for eksempel når Stortinget vedtar en lov, regjeringen legger fram et budsjett, en domstol avsier en dom eller en kommune prioriterer mellom skole, helse og samferdsel. Men makt kan også være mer usynlig. Noen kan påvirke hvilke saker som blir diskutert, hvilke ord som brukes, hvilke grupper som framstilles som troverdige, og hvilke løsninger som virker realistiske.
Et godt elevsvar må derfor vise at makt ikke bare er tvang. Makt kan handle om autoritet, legitimitet, kunnskap, penger, nettverk, språk, medier, regler og institusjoner. En statsminister har formell politisk makt, men en redaktør, forsker, influenser, organisasjon eller stor bedrift kan også ha betydelig påvirkningskraft. Når du skriver om makt, bør du vise både hvem som har makt, hvordan makten brukes, hvorfor makten oppfattes som legitim eller problematisk, og hvilke motmakter som finnes.
Formell og uformell makt