Bevegelsesmengde er et tema i Fysikk 1 som viser hvordan fysikk handler om mer enn å sette tall inn i formler. Du skal kunne beskrive en situasjon, velge en modell, bruke riktige størrelser og forklare hva svaret betyr. I LK20 er dette særlig viktig fordi vurderingen ofte legger vekt på utforsking, modellering, argumentasjon og presis bruk av fagbegreper.
Denne artikkelen er skrevet for elever på VG2 som vil lære stoffet på en ryddig og praktisk måte. Målet er at du skal kunne bruke temaet både i regneoppgaver, forklaringsoppgaver, forsøk og muntlige vurderingssituasjoner. Underveis får du begreper, eksempler, vanlige feil og konkrete råd for hvordan du kan øve.
Når du leser, bør du stoppe etter hver hoveddel og spørre: Kan jeg forklare dette med egne ord? Kan jeg tegne situasjonen? Kan jeg bruke enheten riktig? Kan jeg koble dette til et annet tema i mekanikk? Bruk gjerne ifingo-artikler som /ressursbank/artikler/fysikk-1, /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-arbeid og /ressursbank/artikler/energi-kort-sammendrag-for-elever som støtte når du repeterer.
Hva du bør kunne før prøven
Før en prøve i bevegelsesmengde bør du kunne bruke p = mv, forklare at bevegelsesmengde har retning, bruke impuls som endring i bevegelsesmengde, og bruke bevaring av total bevegelsesmengde i lukkede systemer. Du bør også kunne skille mellom elastiske, uelastiske og fullstendig uelastiske kollisjoner.
Målet med øvingen er ikke bare å få riktige tall. Du skal kunne begrunne hvorfor en modell passer. Derfor bør du trene på både regning, tegning, forklaring og vurdering av antakelser.