Tverrfaglig samarbeid betyr at flere yrkesgrupper samarbeider om samme pasient, bruker eller situasjon. I helse- og omsorgstjenesten er dette helt nødvendig, fordi ett menneskes behov sjelden passer inn i bare ett fag. En eldre person kan trenge hjelp med personlig hygiene, ernæring, aktivitet, medisiner, sårstell, psykisk støtte og kontakt med pårørende. Da kan helsefagarbeider, sykepleier, lege, fysioterapeut, ergoterapeut, vernepleier, miljøarbeider, aktivitør, ernæringsfysiolog og andre bidra med ulik kompetanse.
For deg som elev på VG2 helsearbeiderfag er tverrfaglig samarbeid viktig fordi du må forstå din egen rolle i et større system. Du skal ikke gjøre alt selv, men du skal heller ikke tenke at “dette angår ikke meg”. Helsefagarbeideren er ofte tett på pasienten eller brukeren i hverdagen. Derfor kan dine observasjoner være svært viktige for andre yrkesgrupper. Du kan legge merke til at en bruker spiser mindre, går dårligere, virker mer forvirret, trekker seg sosialt unna, får rød hud eller uttrykker smerte. Når slike observasjoner deles riktig, kan teamet planlegge bedre tiltak.
I LK20 handler yrkesutøvelse om å se sammenhenger mellom fagkunnskap, etikk, kommunikasjon, lovverk, dokumentasjon og praktisk arbeid. Tverrfaglig samarbeid er derfor ikke bare et fint ord. Det er en arbeidsmåte som skal sikre kvalitet, brukermedvirkning og pasientsikkerhet. I en god tjeneste arbeider ikke yrkesgruppene hver for seg med hver sin lille del. De koordinerer arbeidet slik at brukeren får helhetlig oppfølging.
På ifingo kan du også lese mer om temaer som henger tett sammen med dette, for eksempel /ressursbank/artikler/kommunikasjon-i-helsearbeiderfag, /ressursbank/artikler/brukermedvirkning, /ressursbank/artikler/dokumentasjon-i-helsearbeiderfag, /ressursbank/artikler/pleieplan og /ressursbank/artikler/praksis. Når du forstår disse temaene samlet, blir det lettere å svare godt på prøver, i praksislogg og til eksamen.
Hva betyr tverrfaglig samarbeid?
Tverrfaglig samarbeid betyr at ulike fagpersoner deler kunnskap, vurderer situasjonen sammen og koordinerer tiltak. Målet er ikke at alle skal mene det samme eller gjøre det samme. Målet er at hver yrkesgruppe bruker sin kompetanse slik at pasienten eller brukeren får best mulig hjelp. En lege kan vurdere diagnose og medisinsk behandling. En sykepleier kan vurdere legemidler, prosedyrer og kliniske endringer. En fysioterapeut kan vurdere bevegelse, styrke og fallrisiko. En ergoterapeut kan vurdere hjelpemidler og tilrettelegging. En helsefagarbeider kan bidra med daglige observasjoner, omsorg, praktisk hjelp, kommunikasjon og dokumentasjon.