Hva språklige virkemidler betyr
Språklige virkemidler er bevisste måter å bruke språk på for å skape mening, stemning, overbevisning eller rytme. I norsk på VGS møter du begrepet i diktanalyse, novelleanalyse, retorisk analyse, reklameanalyse og sakprosaanalyse. Virkemidlene kan være små, som et ordvalg eller en gjentakelse, eller store, som en gjennomgående kontrast i hele teksten. Det viktigste er ikke å kunne flest mulig begreper, men å kunne forklare hvordan de virker i en konkret tekst. Se også /ressursbank/artikler/novelleanalyse, /ressursbank/artikler/diktanalyse, /ressursbank/artikler/romananalyse og /ressursbank/artikler/retorisk-analyse for flere analysemodeller.
De viktigste hovedtypene
Du kan sortere språklige virkemidler i flere grupper. Bildespråk omfatter metafor, sammenligning, symbol og personifikasjon. Lydlige virkemidler omfatter rim, rytme, alliterasjon og klang. Retoriske virkemidler omfatter gjentakelse, kontrast, retoriske spørsmål, oppramsing og appellformer. Ordvalg omfatter plussord, minusord, fagord, slang, dialekt, ladde ord og verdiladede uttrykk. Setningsbygning omfatter korte setninger, lange setninger, brudd, spørsmål og utrop. Når du analyserer, bør du velge de virkemidlene som faktisk betyr noe for teksten, ikke prøve å nevne alt.
Metafor og sammenligning
En metafor overfører betydning fra ett område til et annet. Når noen skriver «byen var et bur», betyr det ikke at byen bokstavelig er et bur. Metaforen gjør byen til et bilde på fangenskap, kontroll eller manglende frihet. En sammenligning bruker ofte ord som «som» eller «lik»: «byen lå som et bur rundt henne». Begge virkemidlene kan gjøre abstrakte følelser konkrete. I analyse bør du spørre hva bildet får leseren til å se, føle eller forstå. Ikke skriv bare at det er en metafor. Forklar hvilken betydning metaforen åpner for.
Gjentakelse og kontrast
Gjentakelse kan skape rytme, trykk og sammenheng. Hvis et dikt gjentar ordet «aldri», kan gjentakelsen forsterke avstand, sorg eller protest. Kontrast setter to motsetninger opp mot hverandre: lys og mørke, barn og voksen, frihet og kontroll, håp og frykt. Kontraster gjør tekstens konflikt tydeligere. I retoriske tekster kan kontrast brukes for å få en løsning til å virke bedre enn et problem. I skjønnlitteratur kan kontrast vise utvikling eller indre splittelse hos en person.
Retoriske spørsmål, oppramsing og ladde ord