Ironi er å si det motsatte av det du egentlig mener – «Så flink du er!» når noen velter glasset. Ironien skaper avstand, humor eller kritikk, og krever at leseren forstår dobbeltheten.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-06
Hva er ironi?
Ironi oppstår når det bokstavelige innholdet og den egentlige meningen peker i hver sin retning. Avsenderen stoler på at mottakeren ser dobbeltheten – derfor er ironi også en test av felles forståelse mellom tekst og leser.
Eksempler med virkning
- «For en strålende dag» – sagt i pøsregn. Kontrasten mellom ord og virkelighet skaper humor.
- En artikkel som «roser» et forslag med overdrevne superlativer – ironien blir kritikk.
- En forteller som omtaler en grusom handling i lett, hverdagslig tone – ironisk distanse som forsterker ubehaget.
Ironi eller sarkasme?
Sarkasme er ironiens spisse slektning: den har en tydelig brodd mot en person. All sarkasme er ironisk, men ikke all ironi er sårende – ironi kan også være varm, leken eller selvironisk.
I analysen
Vis hvor teksten sier noe annet enn den mener, forklar hvordan leseren skjønner det (overdrivelse, kontekst, tonefall i replikker), og hva ironien gjør: latterliggjør den, kritiserer den, eller skaper den nærhet mellom forteller og leser?