Hvorfor reformasjonen er viktig i historie VG2/VG3
Reformasjonen er et av de store vendepunktene i europeisk og norsk historie. Når vi arbeider med reformasjonen i Historie VG2/VG3, handler det ikke bare om at kirken ble delt i katolsk og protestantisk kristendom. Det handler også om makt, stat, økonomi, språk, kunnskap, trykkekunst, politisk kontroll og vanlige menneskers hverdag. Reformasjonen viser derfor godt hvordan religion og politikk kan henge sammen, og hvordan ideer kan endre samfunn når de møter teknologi, konflikter og sterke makthavere.
I LK20 er det særlig viktig å kunne forklare årsaker, virkninger og sammenhenger. En elev som bare sier at «Martin Luther startet reformasjonen i 1517», viser noe faktakunnskap, men ikke nok historisk forståelse. Du bør kunne forklare hvorfor kritikken av kirken fikk gjennomslag, hvorfor fyrster og konger støttet reformasjonen, hvordan trykkekunsten spredte ideene, og hvorfor Norge ble påvirket annerledes enn mange områder i Tyskland. Dette er typisk stoff som kan brukes i muntlig vurdering, fagsamtale, heldagsprøve og eksamen.
Denne ifingo-artikkelen er skrevet for deg som vil forstå hva reformasjonen var, hvorfor den oppstod, og hvorfor den fortsatt er et nøkkeltema i historie. Du kan gjerne lese den sammen med andre artikler i ressursbanken, for eksempel /ressursbank/artikler/hva-er-middelalderen, /ressursbank/artikler/hva-er-renessansen og /ressursbank/artikler/opplysningstiden-forklart-enkelt. Da ser du reformasjonen som del av en lengre utvikling fra middelalderens kirkemakt til tidlig moderne statsmakt og senere opplysningstidens kritiske tenkning.
Kort oversikt: hva skjedde?
Reformasjonen var en religiøs, politisk og kulturell omveltning på 1500-tallet. Den begynte med kritikk av den katolske kirken og utviklet seg til et omfattende brudd med paven og kirkens gamle autoritet i store deler av Nord- og Vest-Europa. Den mest kjente reformatoren var Martin Luther, som i 1517 protesterte mot avlatshandel og mot det han mente var misbruk av kirkens makt. Men reformasjonen var ikke bare én mann og én hendelse. Den vokste fram fordi mange forhold virket sammen: misnøye med kirkens rikdom, kritikk av avlat, humanistisk tekstkritikk, renessansens vekt på kilder, trykkekunsten, politiske maktkamper og fyrster som ønsket større kontroll over egne områder.