Hva litterære virkemidler er
Litterære virkemidler er teknikker forfattere bruker for å skape mening, stemning, spenning og dybde i skjønnlitterære tekster. De kan ligge i språket, som metafor, symbol, kontrast og gjentakelse. De kan også ligge i måten teksten er bygd opp på, som synsvinkel, frampek, tilbakeblikk, vendepunkt og komposisjon. I norsk på VGS er det viktig å se at litterære virkemidler ikke bare er begreper du skal kunne definere. De er redskaper for å forstå hvordan teksten virker. Når du analyserer en novelle, roman eller et dikt, bør du spørre: Hva gjør forfatteren, hvordan virker det, og hvorfor er det viktig for temaet? Du kan arbeide videre med nærliggende temaer i /ressursbank/artikler/diktanalyse, /ressursbank/artikler/novelleanalyse, /ressursbank/artikler/retorisk-analyse og /ressursbank/artikler/reklameanalyse.
Språklige og strukturelle virkemidler
Det er nyttig å skille mellom språklige virkemidler og strukturelle virkemidler. Språklige virkemidler handler om ordvalg og bilder, for eksempel metaforer, sammenligninger, symboler og ladde ord. Strukturelle virkemidler handler om form og oppbygning, for eksempel kronologisk eller brutt komposisjon, synsvinkel, fortellertempo, scenisk framstilling og tilbakeblikk. Ofte virker disse sammen. En novelle kan starte midt i en konflikt, bruke en jeg-forteller med begrenset innsikt og samtidig ha sterke symboler. Da skaper både språk og struktur mening.
Hvorfor begrepet er viktig
Begrepet litterære virkemidler hjelper deg å gå fra innhold til analyse. Det er ikke nok å gjenfortelle handlingen i en novelle. Du må vise hvordan handlingen er framstilt. Hvorfor begynner teksten akkurat der? Hvorfor får vi vite lite om bakgrunnen? Hvorfor bruker forfatteren et bestemt symbol? Hvorfor er slutten åpen? Slike spørsmål gjør at du analyserer tekstens virkemåte. Det er her mange elever kan løfte karakteren: fra å skrive hva teksten handler om, til å forklare hvordan teksten skaper betydning.
Eksempel på litterært virkemiddel
Tenk deg en novelle der hovedpersonen hele tiden mister nøklene sine. På overflaten er nøkkelen en gjenstand i handlingen. Men hvis nøkkelen stadig dukker opp når personen står foran valg, kan den fungere som symbol. Den kan peke mot adgang, ansvar, kontroll eller manglende frihet. Hvis teksten i tillegg har en åpen slutt der døren forblir låst, blir symbolet knyttet til tema. Da kan du skrive: «Nøkkelen fungerer som et symbol på mulighet, men også på stengte valg. Slik støtter virkemiddelet tekstens tema om frihet og begrensning.»