Feltarbeid er en av de mest praktiske og viktige metodene i geografi. Når du gjør feltarbeid, undersøker du et virkelig sted i stedet for bare å lese om det. Du kan observere et byrom, telle trafikk, kartlegge arealbruk, måle temperatur, intervjue mennesker, fotografere spor etter erosjon eller sammenligne grøntområder i ulike deler av en by. Målet er ikke bare å samle inn informasjon. Målet er å bruke informasjonen til å svare på en geografisk problemstilling.
Her får du en grundig forklaring på hva feltarbeid er, hvorfor det brukes i geografi, og hvordan egne observasjoner kan bli til en faglig analyse.
I LK20 passer feltarbeid godt fordi geografifaget handler om å utforske sammenhenger mellom natur, mennesker og samfunn. Elever skal kunne bruke geografiske kilder, metoder og modeller, og de skal kunne vurdere bærekraft, levekår, arealbruk og endringer i landskap. Feltarbeid gjør dette konkret. Du ser hvordan teori faktisk viser seg i et lokalt område, og du får egne data som kan sammenlignes med kart, statistikk og fagkilder.
Et godt feltarbeid består av flere deler: problemstilling, plan, metode, datainnsamling, analyse, kildekritikk og konklusjon. Hvis du hopper over én av delene, blir svaret ofte svakt. I denne artikkelen får du en elevvennlig og grundig forklaring på feltarbeid i geografi, med eksempler, oppgaver, vanlige feil og eksamenstips. Les også på ifingo: /ressursbank/artikler/geografi-metode, /ressursbank/artikler/kart, /ressursbank/artikler/gis, /ressursbank/artikler/statistikk-i-geografi, /ressursbank/artikler/befolkning, /ressursbank/artikler/urbanisering og /ressursbank/artikler/barekraftig-utvikling.
Hva er feltarbeid?
Feltarbeid betyr at du går ut i feltet for å undersøke et geografisk tema. «Feltet» kan være et naturområde, en gate, et kjøpesenter, en elv, en strand, en skolevei, et boligområde, et industriområde eller et sentrumsområde. Poenget er at du samler inn data fra et konkret sted. Dataene kan være kvalitative eller kvantitative.
Kvantitative data er data som kan telles eller måles. Det kan være antall biler per time, temperatur i ulike deler av en park, antall butikker i en gate, avstand til kollektivtransport eller hvor mange personer som bruker et byrom. Kvalitative data er beskrivelser, observasjoner, bilder, intervjuer og vurderinger. Det kan være hvordan et område oppleves, hvilke aktiviteter som foregår der, hvilke konflikter som finnes, eller hvilke tegn på bærekraftig utvikling du ser.