Hva er fake news?

Forstå fake news enkelt: definisjon, kjennetegn, eksempler, konsekvenser og vurdering i samfunnskunnskap.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-25

Denne artikkelen er laget for elever i samfunnskunnskap på VG1/VG2 som arbeider etter LK20. Målet er ikke bare å huske definisjoner, men å kunne bruke fagbegreper, drøfte kilder og vise kritisk tenkning i en aktuell samfunnsfaglig sammenheng. Når du jobber med medier, globalisering, kildekritikk og fake news, trener du på en kjernekompetanse: å forstå hvordan informasjon skapes, spres, tolkes og brukes til å påvirke mennesker og samfunn. Dette er relevant i skriftlige innleveringer, muntlige samtaler, tverrfaglige prosjekter og eksamensforberedelse. Bruk gjerne artikkelen sammen med flere ressurser i ifingo sin ressursbank, for eksempel /ressursbank/artikler/samfunnskunnskap-kildekritikk og /ressursbank/artikler/samfunnskunnskap-medier-og-demokrati.

I LK20 er samfunnskunnskap et fag der eleven skal arbeide undersøkende, vurdere ulike perspektiver og bruke kunnskap i kombinasjon. Det betyr at et sterkt svar ikke bare gjengir fakta, men viser hvordan du kommer frem til en vurdering. Når temaet er medieinformasjon, handler kompetansen om å stille spørsmål til avsender, formål, dokumentasjon, språk, bildebruk, algoritmer og samfunnsmessige konsekvenser. Du bør kunne forklare hvorfor en påstand virker troverdig, hvorfor en kilde kan være problematisk, og hvordan man kan undersøke saken videre. På ifingo kan dette kobles naturlig til artikler om demokrati, menneskerettigheter, globalisering og sosiale medier, for eksempel /ressursbank/artikler/demokrati-og-medborgerskap og /ressursbank/artikler/globalisering-forklart.

Hva betyr fake news?

Fake news brukes ofte som et samlebegrep om falsk eller sterkt misvisende informasjon som presenteres som nyheter. I samfunnskunnskap er det nyttig å skille mellom tre begreper. Feilinformasjon er uriktig informasjon som kan spres uten at avsenderen nødvendigvis vet at den er feil. Desinformasjon er uriktig informasjon som spres med vilje for å påvirke, skade, tjene penger eller skape uro. Satire er humor eller overdrivelse som egentlig ikke er ment som fakta, men som kan misforstås hvis den deles uten kontekst. Når du bruker begrepet fake news, bør du derfor forklare hva du mener mer presist. Det gir høyere faglig kvalitet.

Kjennetegn du bør se etter

Ofte stilte spørsmål

Hva er det viktigste å huske om dette temaet?

Det viktigste er å vise hvordan informasjon påvirker samfunnet. Ikke stopp ved å si at en kilde er dårlig eller at en påstand er feil. Forklar hvorfor, vis hvilke tegn du ser, og drøft hvilke konsekvenser det kan få for demokrati, tillit og deltakelse.

Hvordan kan jeg få høy måloppnåelse?

Bruk presise fagbegreper, forklar dem kort, og bruk dem aktivt i analysen. Et godt svar viser både kunnskap, metode og refleksjon. Sammenlign gjerne to kilder og vurder styrker og svakheter ved begge.

Må jeg kunne mange eksempler?

Du bør kunne noen få gode eksempler grundig. Ett relevant eksempel fra sosiale medier, ett fra nyhetsmedier og ett fra politisk kommunikasjon er ofte nok hvis du bruker dem godt.

Hvordan bør jeg øve?

Lag små analyseøvelser. Finn en påstand, undersøk avsender og dokumentasjon, skriv tre setninger med vurdering, og avslutt med en konsekvens. Gjenta med ulike typer kilder. Se også /ressursbank/artikler/samfunnskunnskap-eksamenstips for mer øving. Kilder:

← Tilbake til ifingo