Kort forklart
Antikken er en historisk periode som vanligvis brukes om den greske og romerske oldtiden. Når du møter ordet i historie på videregående, handler det ofte om antikkens Hellas, Romerriket, bystater, demokrati, filosofi, krig, handel, slaveri, keisermakt og kulturarv. Perioden plasseres gjerne fra omtrent 800 f.Kr. til rundt 500 e.Kr. Dette er ikke en helt presis start- og sluttdato, men en praktisk ramme som gjør det lettere å forstå store historiske linjer.
Antikken var ikke én samlet kultur med én felles stat. Hellas besto av mange bystater, som Athen, Sparta, Korint og Theben. Roma begynte som en liten bystat i Italia, ble en republikk og vokste til et enormt rike rundt Middelhavet. Likevel er Hellas og Roma ofte koblet sammen fordi romerne overtok, videreutviklet og spredte mye gresk kultur. Gresk språk, kunst, filosofi og vitenskap fikk høy status i Romerriket.
For elever i VG2 og VG3 er antikken viktig fordi den gir eksempler på hvordan samfunn organiseres, hvordan makt legitimeres, hvordan økonomi og krig henger sammen, og hvordan ideer kan leve videre lenge etter at staten som skapte dem er borte. Når du skal skrive om antikken, bør du derfor ikke bare gjenfortelle årstall. Du bør vise at du forstår sammenhenger.
Du kan også øve videre med ifingo-artikler om eldre historie, demokrati, kildebruk og eksamensskriving i /ressursbank/artikler/.
Hvor ligger antikken i historien?
Antikken kommer etter de tidlige elvekulturene og bronsealderens høykulturer, men før middelalderen. Overgangen fra antikken til middelalderen blir ofte knyttet til Vestromerrikets fall i 476 e.Kr., men dette var ikke en plutselig slutt på alt romersk. I Østromerriket, ofte kalt Bysants, fortsatte romerske institusjoner og kultur i mange hundre år. Derfor er det bedre å tenke på perioden som en gradvis omforming enn som en bryter som slås av.
I Hellas kan vi se en utvikling fra små aristokratiske samfunn til mer komplekse bystater. Bystaten, eller polis, var både et politisk fellesskap, en by, et landområde og en identitet. I Roma ser vi en annen utvikling: fra kongedømme til republikk, og videre til keiserdømme. Begge områdene viser hvordan samfunn kan endre seg når befolkningen vokser, handel øker, kriger blir større, og makt må organiseres på nye måter.