Globalisering forklart enkelt betyr at vi deler opp begrepet i mindre deler: økonomi, teknologi, politikk, kultur og migrasjon. Da blir det lettere å forstå, huske og bruke på prøve eller eksamen.
Globalisering betyr at mennesker, varer, penger, ideer, teknologi og kultur blir knyttet tettere sammen på tvers av landegrenser. I historie handler globalisering ikke bare om internett, mobiltelefoner og dagens verdenshandel. Det handler også om lange historiske prosesser: sjøfart, kolonialisme, industriell produksjon, migrasjon, verdenskriger, avkolonisering, kald krig, internasjonale organisasjoner og økonomiske endringer etter 1970. Når du arbeider med globalisering i Historie VG2/VG3, bør du derfor vise både oversikt og evne til å forklare sammenhenger. Du bør kunne svare på hvorfor verden ble mer sammenvevd, hvem som tjente på utviklingen, hvem som tapte, og hvordan globalisering skapte både muligheter og konflikter. På ifingo kan du øve videre med flere artikler i /ressursbank/artikler/ om imperialisme, industrialisering, avkolonisering, kald krig, demokrati, menneskerettigheter og økonomisk historie.
1. Start med definisjonen
Globalisering er økt kontakt og gjensidig avhengighet mellom samfunn. Ordet gjensidig er viktig. Det betyr at land ikke bare handler med hverandre, men også påvirker hverandre. En streik, krig, naturkatastrofe eller finanskrise i ett område kan få konsekvenser for priser, arbeidsplasser og politikk andre steder. I historie bør du derfor forklare globalisering som nettverk og avhengighet, ikke bare som reiser og internett.
2. Skill mellom fem typer globalisering
Økonomisk globalisering
Handler om handel, investeringer, produksjon, råvarer og arbeidsdeling.
Teknologisk globalisering
Handler om transport, kommunikasjon, digitale nettverk og kunnskapsoverføring.
Politisk globalisering
Handler om internasjonale avtaler, organisasjoner, rettigheter, krig, diplomati og samarbeid.
Kulturell globalisering
Handler om språk, musikk, film, mat, mote, religion, idrett og medier.
Demografisk globalisering
Handler om migrasjon, urbanisering, flyktninger, arbeidsinnvandring og diasporaer.