Denne artikkelen gir deg oppgaver om globalisering i historie VG2/VG3. Bruk dem til prøve, muntlig øving og eksamenstrening. Skriv gjerne svarene før du leser løsningsforslagene. Da trener du både fagbegreper og historisk resonnering.
Globalisering betyr at mennesker, varer, penger, ideer, teknologi og kultur blir knyttet tettere sammen på tvers av landegrenser. I historie handler globalisering ikke bare om internett, mobiltelefoner og dagens verdenshandel. Det handler også om lange historiske prosesser: sjøfart, kolonialisme, industriell produksjon, migrasjon, verdenskriger, avkolonisering, kald krig, internasjonale organisasjoner og økonomiske endringer etter 1970. Når du arbeider med globalisering i Historie VG2/VG3, bør du derfor vise både oversikt og evne til å forklare sammenhenger. Du bør kunne svare på hvorfor verden ble mer sammenvevd, hvem som tjente på utviklingen, hvem som tapte, og hvordan globalisering skapte både muligheter og konflikter. På ifingo kan du øve videre med flere artikler i /ressursbank/artikler/ om imperialisme, industrialisering, avkolonisering, kald krig, demokrati, menneskerettigheter og økonomisk historie.
Oppgave 1: Forklar begrepet globalisering med egne ord.
Løsningsforslag
Globalisering betyr at samfunn blir tettere knyttet sammen gjennom handel, teknologi, politikk, kultur og migrasjon. Et godt svar bør nevne gjensidig avhengighet og vise at hendelser i ett land kan få følger i andre land.
Slik kan du utvide svaret
Bruk minst ett konkret eksempel, for eksempel kolonial handel, globale kleskjeder, internett, migrasjon, oljeøkonomi eller internasjonale organisasjoner. Forklar både årsak og virkning. Avslutt med en vurdering av hvem som påvirkes, og om virkningen er positiv, negativ eller sammensatt.
Oppgave 2: Nevn tre årsaker til økt globalisering etter 1970.
Løsningsforslag
Tre sentrale årsaker er billigere transport gjennom containere, digital kommunikasjon som gjorde koordinering enklere, og politiske beslutninger om friere handel og investeringer.
Slik kan du utvide svaret
Bruk minst ett konkret eksempel, for eksempel kolonial handel, globale kleskjeder, internett, migrasjon, oljeøkonomi eller internasjonale organisasjoner. Forklar både årsak og virkning. Avslutt med en vurdering av hvem som påvirkes, og om virkningen er positiv, negativ eller sammensatt.