Denne artikkelen viser hvordan du kan forklare globalisering med et konkret eksempel og samtidig skrive historiefaglig. Eksempelet er global handel og produksjonskjeder etter 1970, men metoden kan også brukes på kolonial handel, migrasjon, kulturpåvirkning eller internasjonalt samarbeid.
Globalisering betyr at mennesker, varer, penger, ideer, teknologi og kultur blir knyttet tettere sammen på tvers av landegrenser. I historie handler globalisering ikke bare om internett, mobiltelefoner og dagens verdenshandel. Det handler også om lange historiske prosesser: sjøfart, kolonialisme, industriell produksjon, migrasjon, verdenskriger, avkolonisering, kald krig, internasjonale organisasjoner og økonomiske endringer etter 1970. Når du arbeider med globalisering i Historie VG2/VG3, bør du derfor vise både oversikt og evne til å forklare sammenhenger. Du bør kunne svare på hvorfor verden ble mer sammenvevd, hvem som tjente på utviklingen, hvem som tapte, og hvordan globalisering skapte både muligheter og konflikter. På ifingo kan du øve videre med flere artikler i /ressursbank/artikler/ om imperialisme, industrialisering, avkolonisering, kald krig, demokrati, menneskerettigheter og økonomisk historie.
Eksempel: klær som global vare
Tenk på en genser som selges i Norge. Bomullen kan være dyrket i ett land, garnet spunnet i et annet, stoffet farget et tredje sted, plagget sydd i Bangladesh eller Vietnam, transportert med containerskip og solgt av en kjede med hovedkontor i Europa. Dette er økonomisk globalisering. Produksjonen deles opp fordi selskaper søker lavere kostnader, effektiv logistikk og tilgang til store markeder. For forbrukeren kan resultatet være billigere klær. For arbeideren kan resultatet være lønnsarbeid, men også usikre arbeidsforhold. For miljøet kan resultatet være utslipp, kjemikalier og stort ressursforbruk.
Forklaring: hvorfor skjedde dette?
Etter 1970 ble verdensøkonomien mer åpen på flere områder. Transport med containere gjorde det billigere å sende varer over hav. Datateknologi gjorde det lettere å koordinere produksjon på tvers av land. Mange stater reduserte toll og åpnet for investeringer. Multinasjonale selskaper flyttet deler av produksjonen til områder med billigere arbeidskraft. Samtidig vokste nye industriland fram, særlig i Asia. Dette henger sammen med både politiske valg, teknologisk utvikling og økonomiske interesser.
Globalisering som historisk prosess